-
På vei mot verdens mest digitale land?
Regjeringen lanserte sin nye digitaliseringsstrategi 26. september med mål om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030. Finans Norge mener at ambisjonene kunne vært høyere allerede i årets statsbudsjett.
-
Handlingsregelen enkelt forklart
Hvert år ved fremleggelsen av statsbudsjettet forklarer Tom Staavi sammenhengen mellom oljepengebruken, oljefondet og handlingsregelen.
-
Savner innsikten fra perspektivmeldingen
Finans Norge mener statsbudsjettet er noe overraskende ekspansivt og savner evnen til å følge opp egen perspektivmelding.
-
Glad for penger til fullmaktsregister
Regjeringen foreslår 2,6 millioner kroner i neste års statsbudsjett til fullmaktsregister. – I et samfunn som blir stadig mer digitalisert er et slikt register helt nødvendig, sier forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, Gry Nergård.
-
Statsbudsjettet 2025: Saker av betydning for finansnæringen
I statsbudsjettet for 2025 er det flere saker som kan ha betydning for finansnæringen. Se hele listen med Finans Norges kommentarer.
-
Fremdeles ingen endring i gjeldsregistrene
I 2021-2022 ba Stortinget regjeringen om å utvide ordningen for gjeldsinformasjon, det vil si: gjøre gjeldsregistrene bedre. Dette er fremdeles ikke gjort, til tross for flere innspillsmøter og en formell høringsrunde om endringer i gjeldsinforasjonsforskriften. I årets statsbudsjett er denne problemstillingen ikke nevnt.
-
Å sitte stille i båten kan bli dyrt
Mens regnet pøser ned og kostnadene øker i takt med vannstanden i kjellere og på campingplasser, blir behovet for økt forebygging stadig tydeligere. Forebygging er dessuten svært lønnsomt. Én milliard kroner brukt, gir seks milliarder kroner i innsparing senere. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke har økt midlene til forebygging av overvann, flom og skred i årets statsbudsjett.
-
Økt fokus på digital kompetanse hos eldre
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen flere tiltak for å styrke digital inkludering og opplæringstilbud for eldre. – Vi stiller spørsmåltegn ved hvor det er riktig å bruke midler til digital kompetanseutvikling, og hvor man må tenke andre løsninger, sier forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, Gry Nergård.
-
Grip sjansen til å øke IPS i budsjettet
I Pensjonsforliket som ble inngått 29. februar 2024, ble flertallet av partiene på Stortinget enige om å heve sparegrensen for individuell pensjonssparing (IPS) til 25.000 kroner per år. Vi mener regjeringen kan heve beløpsgrensen i budsjettet nå, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for forsikring og pensjon i Finans Norge.
-
Nødvendig styrking av arbeidet mot økonomisk kriminalitet
Regjeringen vil styrke politiet, Økokrim og Finanstilsynet for bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet. – Med den kriminalitetsutviklingen vi har sett de siste årene, er det helt nødvendig at politiet bidrar til å gjøre Norge til et mindre attraktivt marked for økonomisk kriminalitet, sier direktør for digitalisering og betaling i Finans Norge, Tom Høiberg.