Handlingsregelen enkelt forklart

Den 7. oktober 2026 la regjeringen fram statsbudsjettet 2027. Regjeringen vil bruke 608,4 milliarder oljepenger i statsbudsjettet for 2027. Mange vil mene tallet egentlig er 561,7 milliarder, følg med. Uansett, er det for mye eller for lite? Her får du en forklaring av sammenhengen mellom oljepengebruken i statsbudsjettet, oljefondet og handlingsregelen.   

Handlingsregelen ble laget for å fase inn de enorme olje- og gassinntektene til nasjonen på en ryddig og langsiktig klok måte, samt å bevare grunnkapitalen til kommende generasjoner.   

Derfor bestemte vi oss for å spare alle oljeinntektene på bok, og kun bruke realavkastningen av dette fondet hvert år.   

Enkelt sagt sier handlingsregelen at «statsbudsjettet årlig kan få tilført inntil 3 prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse».   

Tidligere var tallet 4, men etter Thøgersen-utvalgets anbefalinger og perspektivmeldingen fra 2017, ble man enige om å legge til grunn en forventet realavkastning på 3 prosent i Statens pensjonsfond utland. 

1. Oljekorrigert underskudd  

Når staten gjør opp sitt budsjett, later den som om den ikke har inntekter eller kostnader fra olje- og gassvirksomhet.   

I budsjettet for 2027 er regnestykket slik:  

Dermed ser det ut til at norsk økonomi går med et formidabelt underskudd. For å få budsjettet i balanse, tar man de milliardene man mangler fra oljefondet.   

Norge går ikke med underskudd. Tar vi med netto petroleumsinntekter, gikk statsbudsjettet med overskudd på 188,3 milliarder i 2025. Anslaget for 2026 er 215,8 milliarder og for 2027 er det 6,7 milliarder. Den oppvakte leser vil se at det faktiske overskuddet i norsk økonomi faller kraftig til neste år. Det er et mulig faretegn. Det skyldes i hovedsak lavere petroleumsinntekter enn de foregående årene og lavere skatte- og avgiftsinngang fra fastlands-Norge, samt høyere utgifter.    

Ser vi utelukkende på den norske stats petroleumsvirksomhet, viste denne overskudd med 664 milliarder i 2025, antagelig 671 milliarder i 2026 og antatt 568 milliarder i 2027. Dette er disse pengene som dyttes rett inn i oljefondet, og så tar man ut det beløpet man trenger for å få statsbudsjettet i balanse. 

Det er som normalt at petroleumsinntektene er høyere enn uttaket fra fondet. Men oljefondet vokser mer enn dette netto innskuddet. Utbytte på aksjer, rente på obligasjonene og leieinntekter på eiendommene gir oss store direkte inntekter. Det skal jeg komme tilbake til.   

Men først, det er altså underskuddet, det såkalte oljekorrigerte underskuddet på 561,7 milliarder, som er utgangspunktet for tallet som helst skal utgjøre mindre enn 3 prosent av oljefondet. 

Og her stopper vi litt, for fullt så enkelt er det ikke. Vi skal gjøre det litt vanskeligere.  

2. Strukturelt oljekorrigert underskudd

Det oljekorrigerte underskuddet påvirkes nemlig av en rekke forhold som endrer seg kraftig fra år til år. Skatteinntektene faller for eksempel i et år med lavkonjunktur, samtidig som utgiftene til arbeidsledighetstrygd stiger. Året etter kan man få den motsatte situasjonen. Det oljekorrigerte underskuddet kan derfor endre seg kraftig fra år til år, uten at det egentlig sier noe om statens langsiktige jafs av oljeformuen.  

For å få et mer stabilt og sammenlignbart bilde av statens oljekorrigerte underskudd fra år til år, har økonomene i Finansdepartementet laget noe de kaller det «strukturelle oljekorrigerte underskuddet». Der renser man bort effektene av endringer som man antar reverseres igjen. Det korrigeres for konjunkturelle og andre variasjoner i skatter, avgifter, dagpenger og enkelte andre størrelser når departementet beregner det strukturelle nivået på underskuddet. I tillegg korrigeres det for regnskapsmessige omlegginger. 

For den som lurer, bevilgninger som Stortinget gjør til for eksempel Ukraina, som jo ikke gjentas årlig, er likevel ikke en post man korrigerer for. Det betyr at en slik bevilgning finnes både i det oljekorrigerte og det strukturelle underskuddet. Man kunne tenkt at en slik bevilgning burde vært holdt utenfor når vi vurderer handlingsregelens grense, men med dette har vi pålagt oss en streng «handlingsregeldisiplin». 

Over så vi at det oljekorrigerte underskuddet var 561,7 milliarder kroner. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er anslått til 608,4 milliarder kroner. Det er dette tallet, det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på 608,4 milliarder som skal være mindre enn 3 prosent av oljefondet ved årets begynnelse.

3. Er man innenfor handlingsregelen? 

Så til spørsmålet: Er man innenfor eller utenfor handlingsregelen? For å finne ut det, må man vite hva oljefondets verdi (Statens pensjonsfond utland) er ved årets begynnelse (1. januar 2027).   

I statsbudsjettet for 2027 anslår regjeringen at den totale fondskapitalen ville være 22.400 milliarder 1. januar neste år.   

Regner vi 608,4 milliarder i prosent av dette tallet, kommer vi til 2,7 prosent. 

Regjeringen budsjettforslag for 2027 er med andre ord godt innenfor 3-prosentgrensen i handlingsregelen.   

Men selv om man er innenfor handlingsregelen, kan man likevel bruke for mye penger. Jeg skal komme innom det litt senere. Først kan vi svinge innom oljefondet for å se hvordan det ser ut for sparebøssen vår. 

4. Men hvordan ser det ut for oljefondet? 

Det er mye som tyder på at Oljefondets ansatte får betydelig beløp i form av friske penger de må kjøpe aksjer, obligasjoner eller eiendom for på vegne av oss eierne, det norske folk, også i 2027. Regnestykket ser slik ut:   

Legg merke til den antatte direkte avkastningen i fondet som kommer fra utbytte fra aksjer, renter fra obligasjoner og leieinntekter på eiendomsporteføljen. Merk at det i dette tallet ikke er tatt med kursendringer. De estimerte direkte inntektene utgjør om lag 88 prosent av det vi planlegger å ta ut av fondet. Disse inntektene har naturlig nok steget over tid siden vi eier stadig mer aksjer, obligasjoner og eiendom. De er mer enn doblet på fem år. Så selv om kursene skulle falle, vil vi likevel antagelig kunne ha store direkte inntekter fra våre ulike finansielle plasseringer.  

5. Er budsjettet ansvarlig?  

Selv om regjeringen er godt innenfor handlingsregelen, kan man likevel diskutere om budsjettet er ansvarlig. Både endringer i kursene på alt fondet eier og valutakursen kan raskt endre fondets verdi mye.  

Oljefondets verdi i norske kroner har steget kraftig de siste årene. Siden eiendelene i fondet står i utenlandske verdipapirer og dermed i utenlandsk valuta, vil fondet i norske kroner bli større når kronekursen faller. Tenk deg at vi eier 1 aksje verdt 1 dollar og dollaren er verdt 8 kroner. Da har vi 8 kroner i fondet. Hvis kronen svekker seg mot dollar og 1 dollar koster 10 kroner, er plutselig aksjen i fondet verdt 10 kroner. Dette er en effekt som raskt kan reverseres hvis kronen styrker seg.  

I tillegg er det ikke helt utenkelig at vi kan få en aksjekorreksjon i internasjonale aksjemarkeder. Særlig amerikanske aksjer og spesielt aksjer innen teknologi og kunstig intelligens, har steget svært mye. Noen vil mene uforklarlig mye.  

Skulle fondet av ulike grunner falle for eksempel 10 prosent i forhold til den antatte verdien regjeringen opererer med 1. januar 2027, vil neste års uttak utgjøre om lag de 3 prosentene som er handlingsregelens tak. Faller fondet mer, er man over grensen.    

For å vurdere ansvarligheten kan vi se litt mer på tall fra økonomene i Finansdepartementet. De lager noe de kaller budsjettimpuls. Altså et tall som skal si noe om budsjettet er ekspansivt eller kontraktivt. Litt enkelt sagt, selv om det ikke er enkelt, tar man den prosentvise økingen i oljepengebruk og ser det i forhold til den prosentvise økningen i trenden for bruttonasjonalproduktet for fastlands-Norge. Puh!  

For 2027 er tallet 0,0. Med andre ord i utgangspunktet et budsjett helt nøytralt budsjett som i teorien ikke skal legge ekstra press på inflasjon og økt rente. Samtidig er det slik at penger bevilget over statsbudsjettet har ulik effekt i økonomien. For diskusjonen må også handle om ikke bare hvor mye penger man bruker, men hvordan man bruker dem.  

Spørsmålet for den kommende debatten om dette budsjettet, er da om pengene man foreslår å bruke, brukes for å øke vekstkraften og produktiviteten i norsk økonomi?  

6. En politisk og folkelig triumf

Vi kan diskutere opp og ned om vi bruker for mye oljepenger. Oljeinntektene og fondet har gitt oss anledning til at vi i år dekker hver fjerde krone på statsbudsjettet med uttak fra fondet. Det er mye. Det er faktisk veldig mye. Mange vil mene altfor mye. Men samtidig, det har alltid vært en plan om at pengene skal brukes for denne og kommende generasjoner. Hvis folket opplever store uløste problemer samtidig som staten flommer over av penger, kan man frykte at populismen vinner, all disiplin forsvinner og vi tar ukloke valg som ødelegger all evne til verdiskapning.    

Alt i alt er Oljefondet og handlingsregelen etter mitt syn en bragd som er unik i den globale sammenheng. Også i verdenshistorisk sammenheng. Min påstand er at det aldri tidligere i historien har vært en nasjon som er blitt så rike på naturressurser som oss, som har håndtert rikdommen klokere. Ikke perfekt, men kan man forvente det i den virkelige verden?  

Handlingsregelen sørger for at vi ikke (helt) ødelegger vår egen evne til verdiskapning, i alle fall at vi hele tiden har denne tanken i bakhodet, og den sikrer at verdien av naturressursene også tilkommer alle fremtidige borgere av Norge. Dessuten har vi evnet å dele pengene noenlunde jevnt slik at det kommer hele befolkningen til gode, ikke bare et fåtall. Dette er en bragd som skyldes et klokt folk, et solid og fremsynt embetsverk, og fornuftige politikere over tid.   

Hvor mye vi bruker er en viktig diskusjon, men kanskje enda viktigere er det å diskutere hva vi bruker dem på?