Hvitvaskingskonferansen er et samarbeid mellom Finans Norge, Økokrim og Finanstilsynet. På årets hvitvaskingskonferanse ble det klart at både myndigheter og finansnæringen setter inn ressurser og intensiverer arbeidet for å bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner.
Her er noen av de viktigste tiltakene som ble diskutert.
EUs hvitvaskingspakke (AML-pakke)
EUs hvitvaskingspakken innebærer store endringer og krav til tilpasning både for myndigheter og rapporteringspliktige. Effektiv implementering er avgjørende for å opprettholde Norges tillit og omdømme som samfunn. Finans Norge ønsker å bidra med implementering, men etterspør hjelp fra myndighetene.
Finans Norges fagutvalg hvitvasking mener at EUs hvitvaskingspakke bidrar til helhetlig strategi og effektiv håndhevelse på tvers av landegrensene. Det er behov for tettere samarbeid nasjonalt og internasjonalt, sa Helle Astrup fra Nordea, Camilla Rieber Waldjac fra Handelsbanken og Ingvild Rygh Røstbø fra Danske Bank.
Økokrim mener omorganisering av EFE/FIU gjør dem strukturert og i bedre stand til å løse utfordringene i hvitvaskingspakken fra EU, men de etterlyser endringsvilje og utviklingstakt hos både offentlig og private aktører.
Finansdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere implementering av hvitvaskingspakken. Finans Norge er skuffet over at ikke private aktører får delta i arbeidsgruppen, og ga beskjed til finansministeren.
Datadeling og personvern
Både Finans Norge, Økokrim og Finanstilsynet er enige om at datadeling mellom offentlige og private aktører er kritisk for effektiv bekjempelse av hvitvasking. I tillegg sa justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl og finansminister, Trygve Slagsvold Vedum i sine taler at datadeling må prioriteres.
Mehl sa blant annet at offentlige aktører må kunne dele informasjon på tvers for å bekjempe hvitvasking på en effektiv måte, og poengterte at 10 millioner kroner fra statsbudsjettet går til regelverksendringer som skal føre til bedre deling av informasjon.
Datatilsynet og Finanstilsynet annonserte økt samarbeid og oppfordret banker til å søke på prosjekter eller «sandkasser» som utforsker muligheter for datadeling for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Finans Norge la vekt på behov for mer operasjonell veiledning fra Finanstilsynet og Datatilsynet.
Status på rapportering av mistenkelige forhold
Antall rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) øker, men kvaliteten og konkretiseringen i rapportene må forbedres. Økokrim oppfordrer rapporteringspliktige til å legge inn egne refleksjoner i MT-rapportene for å styrke etterforskningen.
MT-rapporter fra utenlandske aktører sank samtidig kraftig i 2024 på grunn av teknologi som gjør det vanskeligere å oppdage hvitvaskingstilfeller. Økokrim og EFE oppfordrer til økt fokus på digitale betalingsløsninger som PayPal, Klarna og Apple Pay, hvor det har blitt vanskeligere å avdekke mistenkelige transaksjoner.
Økokrim og EFE intensiverer arbeidet med mistenkelige transaksjoner og arbeider med å få innført en ny storanalyseplattform for å håndtere økende rapporteringsvolum.
Finanstilsynet strammer inn tilsynet og vil følge opp rapporteringspliktige tettere, spesielt med aktører som tidligere har fått overtredelsesgebyr.
Samarbeid mellom offentlig og privat sektor
Økt vilje til samarbeid ble fremhevet av arrangørene. Økokrim fremhevet OPS AT som et viktig tiltak for offentlig og privat samarbeid, og ønsker å videreutvikle samarbeidet.
OPS AT ønsket Finans Norges medlemmer fra bank og forsikring velkommen til felles samhandlingsplattform med offentlige aktører. Her deles informasjon om trender, trusler, prosjekter og kompetanse med Økokrim, Skatteetaten, PST, NAV, Tolletaten og Finanstilsynet for å bekjempe økonomisk kriminalitet.