Regjeringen legger opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd på 460,1 milliarder kroner i 2025. Det tilsvarer 2,5 prosent av fondskapitalen i oljefondet. Regjeringen er godt innenfor Handlingsregelen, men samtidig viser beregningene at budsjettet gir en vekstimpuls noe høyere enn mange hadde ventet.
Regjeringen viser i sine nøkkeltall til budsjettet at den såkalte budsjettimpulsen er positiv med 0,5 prosent. Det vil si et ekspansivt budsjett. Noe som isolert sett vil legge press opp på inflasjon og renter.
– Det er en betydelig økning i oljepengebruken i dette budsjettet. For 2025 vil hver femte krone i statsbudsjettet komme fra Oljefondet. Oljepengebruken tilsvarer nå om lag 11 prosent av BNP for fastlands-Norge, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
Vekstindikatoren er en forenkling, man skal derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner for hvordan dette budsjettet vil påvirke rentene og låntagernes økonomi fremover. Penger bevilget over statsbudsjettet har ulik effekt i økonomien. For eksempel kan man anta at krigsstøtte til Ukraina ikke har samme inflasjonseffekt i Norge som samme mengde penger brukt for eksempel til å øke barnetrygden. Derfor er det først når man ser totaliteten av budsjettet, man kan vurdere budsjettets effekt for inflasjons- og rentepress.
Regjeringens perspektivmelding oppsummerte våre felles utfordringer slik: «Finansieringen av fremtidens velferdssamfunn påvirkes av valgene som tas i dag. Økt arbeidstilbud eller mer effektiv bruk av det offentliges ressurser kan bidra til å redusere behovet for innsparinger på utgiftssiden eller økte skatter og avgifter senere. Reformer og endringer som bidrar til å løfte produktiviteten vil trolig være nødvendig for å møte fremtidens behov og utfordringer.»
– Vi savner at man i budsjettet svarer opp utfordringene regjeringen selv pekte på. Selv om det er gjort noen grep knyttet til for eksempel å etterleve regjeringens strategi for å bli verdens mest digitaliserte land, savner vi at man belyser effektiv bruk av det offentliges samlede ressurser og reformer for økt produktivitet, sier Olrud Moen.
Privat næringsliv har ingen valg, man må kontinuerlig forbedre og øke egen produktivitet i konkurranse med alle andre aktører i markedet. Denne markedsmekanismen er fraværende for det offentliges produksjon av tjenester til befolkningen.
– Derfor bør det være mer økt oppmerksomhet om effektiviteten i bruken av offentlige ressurser og reformer for økt produktivitet. Vi mener derfor at mer bruk at offentlig privat samarbeid, for eksempel knyttet til helsesektoren, kan bidra til raskere behandling og flere i arbeid, sier Olrud Moen.
