Slik jobber norske banker og forsikringsselskap med klimarisiko

En spørreundersøkelse fra 2025, gjennomført av SINTEF og Finans Norge, har kartlagt hvordan norske banker og forsikringsselskaper forholder seg til fysisk klimarisiko. Undersøkelsen viser at bærekraft og skadeforebygging står høyt på agendaen.

Bærekraft i fokus

En av tre banker mener at fysisk klimarisiko er en stor del av deres bærekraftsfokus, mens over halvparten mener at fysisk klimarisiko har noe fokus i bedriften. Av 24 banker som svarte på spørreundersøkelsen har 17 banker innlemmet fysisk klima[1]risiko i sin bærekraftstrategi, fem selskaper har ikke gjort det, mens to fremdeles ikke har utarbeidet en bærekraftstrategi.

Bankene involverer flere avdelinger for å håndtere de sammen[1]satte utfordringene knyttet til fysisk klimarisiko. Svarene fra forsikringsselskapene samsvarer med bankenes.

Forebyggende tiltak og grønne lån

Bankene bidrar allerede til skadeforebygging ved å premiere forebyggende tiltak på eiendom med gunstigere renter, kun[1]detilpasset rådgiving, tilstandsbefaring og varsling ved fare. Premiering av valg av naturbaserte løsninger (f.eks. regnbed og grønne fordrøyende tak) ser ut til å være på fremmarsj. Det er også kundetilpassede produkter og tjenester. Å kunne premiere klimarobuste løsninger synes vanskelig på grunn av manglende data og terskelverdier. Dette gjelder for både bankene og forsikringsselskapene.

Bankene tilbyr allerede grønne lån for bolig- og nærings[1]eiendom, oppgraderings-/rehabiliteringslån og lån til klima[1]tilpasningstiltak. Grønne lån er gjerne knyttet til energieffektivisering, men innlemming av krav til klimatilpasning og skadeforebygging i låneprodukter forventes å bli enda mer utbredt i fremtiden.

Samarbeid og nettverk

Deltakelse i nettverk om fysisk klimarisiko ser ut til å være vanlig både for norske banker og forsikringsselskaper. De fleste respondentene oppgir at de har fått utbytte av delta[1]kelse i slike nettverk. Nesten halvparten av bankene oppgir at de samarbeider med ett eller flere teknologiselskaper som spesialiserer seg på fysisk klimarisiko. Tre fjerdedeler oppgir at samarbeid med produkt- og tjenesteleverandører vil være aktuelt fremover. Dette gjenspeiler behovet for å knytte til seg kompetanse på området.

Drivere og barrierer for å bidra til skadeforebygging

De viktigste driverne for å bidra til skadereduksjon på eiendom er politiske føringer og juridisk rammeverk. De viktigste bar[1]rierene er manglende data, terskelverdier og måleparametere som kan brukes til å sette vilkår, for eksempel alder på takt[1]ekking, antall taknedløp og type drenering. Dette er bankene og forsikringsselskapene enige om.

For å styrke insentivene til skadeforebygging mener både bankene og forsikringsselskapene at bransjen må ta et felles ansvar. Konkurransesituasjonen gjør det slik at det er vanskelig å innføre pisk-løsninger med mindre konkurrentene også gjør det. Undersøkelsen tyder også på at forsikringsselskapene vil føre en tøffere linje mot kommunene fremover, og at vi vil kunne se flere regressaker.

Muligheter fremover

En tidligere spørreundersøkelse i regi av SINTEF og Norgeshus viste at de fleste norske husholdninger er villige til å betale mer for å få en klimatilpasset bolig. Denne betalingsviljen kan forsikringsselskapene eller leverandører de samarbeider med utnytte seg av.

Rundt halvparten av respondentene ønsker rådgivning om klimatilpasning, og nærmere 40 % svarer at de er villige til å betale for dette selv. Tre av fire kan tenke seg en gratis boligsjekk ved overtakelse. Nesten like mange ønsker seg boligsjekk fire år etter overtakelse, og nærmere halvparten kan være interessert i å betale for dette.

Tilsvarende kan rundt halvparten tenke seg å abonnere på en varslingstjeneste for ettersyn, vedlikehold og utskiftning. 60 % av de som svarte at det var uaktuelt å abonnere, svarte at det ville være aktuelt hvis varslingstjenesten var inkludert i forsikringsproduktet.

Det er et flertall av respondentene som ønsker en støtteordning for klimatilpasningstiltak. Dette er også et ønske fra bankene og forsikringsselskapenes side.