Finans Norge viser hvordan det står til med norske husholdningers privatøkonomi. Tall fra SSB og NHOs befolkningstracker legger grunnlaget for Finans Norges forbrukerbarometer. Forbrukerbarometret vil gi deg et innblikk i norske husholdningers økonomiske problemer, forventninger og handlingsrom.
De siste årene har vært preget av store og uforutsigbare kriser. Pandemi og krig i våre egne nærområder har skapt betydelige ringvirkninger i internasjonal økonomi. Økte tendenser til økt stormaktrivalisering og proteksjonisme gjør en liten, åpen økonomi som den norske mer utsatt. Det makroøkonomiske bildet med et vedvarende lavrenteregime har skiftet dramatisk i løpet av kort tid.
For norske husholdninger har effektene av dette først og fremst gitt seg i utslag i generell prisøkning og betydelig økt rentebelastning. Gjeldsgraden i norske husholdninger er gjennomgående høy i forhold til inntekt. Dette har blant annet sammenheng med den norske boligmodellen hvor en stor andel av befolkningen eier egen bolig. Samtidig gjør det forbrukerne sårbare for renteøkninger, noe som raskt kan slå ut i redusert etterspørsel og gjeldsbetjeningsevne.
Hvordan og hvor raskt husholdningene responderer, og hvor stort handlingsrom de egentlig har for å håndtere gjeld er derfor at stor betydning for hvordan den norske økonomien utvikler seg. Det vil naturlig nok være forskjeller både mellom ulike typer av husholdninger og på tvers inntektsdesiler, og eventuelle faresignaler for norsk økonomi vil typisk gjøre seg gjeldende i enkelte grupper før andre. Gjennom forbrukerbarometeret ønsker vi å bidra til å belyse hvordan ulike grupper av husholdninger har det økonomisk, og med det gi et nyansert grunnlag for å vurdere motstandsdyktigheten i befolkningen.
For å finne ut om husholdningene opplever at de har problemer med å få endene til å møtes og om de sliter med å håndtere utgiftene sine, gjør vi hvert kvartal en undersøkelse om akkurat dette. Undersøkelsen gjennomføres som en del av NHOs holdningstracker, og spørsmålene baserer seg på SSBs årlige levekårsundersøkelse. Svarene er brutt ned på ulike aldersgrupper, og viser at det er særlig de yngste som både opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes, og som rapporterer om problemer med å klare utgifter som boliglån og strøm.
Undersøkelsen, som kartlegger den økonomiske situasjonen til et representativt utvalg på ca. 1100 respondenter, stiller blant annet spørsmålet "Hvor vanskelig eller lett er det for dere å få "endene til å møtes" med husholdningens nåværende inntekt?"
Etter alder ser vi at det er i aldersgruppen 30-39 år der størst andel svarer at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes med husholdningens nåværende inntekt.
Det er flere mulige forklaringer på at det er de mellom 30 og 39 år som nå sliter mest. Denne gruppen har ofte høye utgifter med både boliglån, barn og etablering av familie. De kan også ha blitt rammet hardt av de siste månedenes prisøkninger.
Finans Norge har siden 1992 publisert kvartalsvise undersøkelser som kartlegger norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Dette kan være en god indikator på hvordan de vil komme til å tilpasse eget forbruk fremover. Den siste utviklingen i forventningsbarometerets hovedindikator viser at husholdningene for alvor begynner å merke effekten av rentehevingene. Det er husholdningenes vurdering av egen økonomi siste år, sammen med synet på større anskaffelser som drar hovedindikatoren ned.
Forventningsbarometret undersøker hvordan forbrukere forventer at engen og landets økonomi skal utvikle seg framover. NHOs holdningstracker måler derimot hvordan forbrukerne opplever situasjonen i nåtid, ikke hvordan de tror situasjonen vil utvikle seg framover. Derfor er gir disse undersøkelsene ulikt blikk på forbrukerenes opplevelse av egen økonomi.
Kvartalsvis undersøkelse som måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi.
Nær 70 prosent av husholdningene eier egen bolig, og det aller mest av husholdningenes gjeld er med pant i bolig. De fleste har flytende rente, noe som gir en svært direkte effekt av renteøkningene på husholdningenes økonomi. Hvor stort handlingsrom husholdningene i realiteten har for å klare å håndtere renteøkningene er derfor at stor betydning for norsk økonomi samlet sett.
Vi presenterer her først den samlede utviklingen i rentenivå, gjeldsrate, gjeldsvekst, sparerate og husholdningenes samlede inntekt og forbuk. Vi ser at gjeldsveksten nå går markant ned, og at gjeldsraten viser en svak nedgang siste kvartal. Spareraten faller også noe, men holder seg nå på den positive siden.
Etter en langvarig trend med gradvis økning, har gjeldsraten til norske husholdninger stabilisert seg de siste månedene. Ved utgangen av første kvartal 2024 lå gjeldsraten på 240 prosent av disponibel inntekt, noe som betyr at gjeld er 2,4 ganger høyere enn inntekt.
Gjeldsveksten har også avtatt de siste årene, og ligger nå på et lavt nivå. Tolvmånedersveksten i husholdningenes gjeld var på 4,1 prosent ved utgangen av første kvartal 2024. Denne avtakende veksten kan tilskrives både økte renter og lavere vekst i boligprisene.
Etter en periode med høy sparing under pandemien, falt nordmenns sparerate betydelig i 2022 og i første halvår av 2023.
Flere faktorer bidrar til den lave sparingen. Gjenåpningen av samfunnet etter pandemien har ført til økt forbruk, og flere bruker penger på reise, fritidsaktiviteter og restaurantbesøk. I tillegg har den høye prisveksten gjort det vanskeligere for husholdninger å spare penger
Boliglån er gjerne det siste en husholdning nedprioriterer dersom den ikke kan overholde alle sine økonomiske forpliktelser. Misligholdte boliglån er derfor en svært sen indikator på at husholdningene har problemer. For å fange opp eventuelle tidligere indikasjoner, ser vi derfor på bevegelser mellom ulike tapstrinn i bankenes boliglånsporteføljer. Når banken vurderer at et lån er beheftet med større risiko enn tidligere, flyttes det oppover i trinnmodellen. Trinn 3 representerer lånene høyest risiko. Dette trinnet utgjør fortsatt en svært liten andel av bankenes samlede boliglånsportefølje, men vi ser nå for første gang en synlig økning etter at kurven har ligget mer eller mindre flat gjennom alle kvartaler med renteoppgang. Andelen utlån med betalingsutsettelser vil også kunne indikere om husholdningene opplever betjeningsproblemer. Denne har økt stabilt de siste årene.
Utviklingen i usikret gjeld har gjennom de siste årene vært nedadgående. Dette er fortsatt bildet for kredittkortgjeld, men det siste året har vist en økning i bruken av forbrukslån.
masse informativ tekst
