Den norske finansnæringen

Norsk finansnæring er sammensatt av flere ulike typer bransjer, som blant annet banker, skadeforsikringsselskaper, livsforsikringsselskaper, inkassovirksomhet og fintechbedrifter. Finans Norge er en arbeidsgiverorganisasjon og en landsforening i NHO som representerer majoriteten av disse selskapene i Norge.

Noen av hovedoppgavene til finansnæringen er å ta imot midler fra sparere og gi langsiktige lån til personer og bedrifter. I tillegg gir næringen økonomisk trygghet ved å forsikre bedrifter og personer mot hendelser som skader på eiendeler og personer. Næringen investerer også langsiktig i aksjer, obligasjoner og eiendom for både å sikre gode pensjoner og kapital til næringslivet. Denne finansieringen er helt avgjørende for verdiskaping og jobbskaping i Norge.

Les også: Hvordan ligger vi an med jobbskaping i Norge? Se Finans Norges jobbskapertall

Sterk konkurranse i markedet, målrettet innovasjon og utvikling av fellesløsninger har medført at den norske finansnæringen er en av verdens mest digitaliserte og kostnadseffektive næringer. Dette gir kundevennlige og rimelige produkter og betalingstjenester. Tall fra FinAut viser at 76 prosent har høy eller svært høy tillit til en rådgiver i finansnæringen.

Les også: Få oversikt over Finans Norges medlemmer og les mer om Finans Norge

Finansnæringen utgjør om lag to prosent av den totale sysselsettingen i Norge med sine nær 50.000 ansatte. Tross av at næringen er liten målt i antall sysselsatte, skaper finansnæringen om lag seks prosent av Norges samlede brutto-nasjonalprodukt.

Noe av den høye produksjonen per ansatt kan skyldes finansnæringens kostnadseffektivitet. Dette kan man blant annet se på betalingsformidling. Norges Bank publiserte i 2020 et memo om kostnader i det norske betalingssystemet. Undersøkelsen viser at Norge har et effektivt betalingssystem og lave betalingskostnader sammenlignet med andre land. Norsk finansnæring er svært digitalisert, og dette er trolig noe som bidrar til å gjøre næringen kostnadseffektiv.

Et annet eksempel på at digitalisering har ført til økt effektivitet er DSOP-programmet (Digital Samhandling Offentlig Privat). Finans Norge, Skatteetaten, Brønnøysyndsregisteret, Politi, NAV og Kartverket samarbeider i DSOP-programmet. Dette samarbeidet har blant annet resultert i «samtykkebasert lånesøknad». «Samtykkebasert lånesøknad» gjør at når du søker om boliglån kan banken hente inn selvangivelsen din hos Skatteetaten slik at du slipper å først be Skatteetaten om dokumentasjon og deretter sende dette til banken. Nytteverdien av kun denne løsningen er anslått å være 13 milliarder kroner over ti år.  Det er også satt i gang en rekke andre prosjekter og totalt vil disse prosjektene kunne spare samfunnet for 60 milliarder kroner over de neste ti årene.

Les også: Se Finans Norges temaside for mer om DSOP og digitalisering i finansnæringen

Finansnæringen er blant de næringene som betaler mest skatt inn til staten og betalte inn 23 759 millioner kroner i skatt i 2021. Dette gjør finansnæringen til Fastlands-Norges største skatteyter, slik en kan se i grafen under.

Finansnæringen samlet forvalter kapital i en størrelsesorden nær 12.500 milliarder kroner.  Til sammenligning forvalter Statens pensjonsfond utland (oljefondet) om lag 15.000 milliarder kroner.

I grafen under er forvaltningskapitalen til banker, kredittforetak, livsforsikring og skadeforsikring slått sammen til en gruppe. Her ser en at finansnæringen forvalter en formue ikke langt fra størrelsen til oljefondet.

Finansnæringen omfatter flere ulike bransjer. Noen av disse er bank, skadeforsikring, livsforsikring og inkasso. Dette avsnittet vil gi deg en kort forklaring på disse bransjene.  

Bankene gir lån, tilbyr sparing og sørger for effektiv betalingsformidling til og mellom privatpersoner og næringsliv. Bankene er en forutsetning for andres verdiskapning og er bindeleddet mellom alle økonomiske aktører i samfunnet.

Les også: Fakta om norsk banknæring

Skadeforsikringsselskapene sikrer bedrifters og enkeltpersoners verdier hvis skade oppstår. De få som opplever uhell får rask og effektiv økonomisk hjelp fordi de har delt risikoen med de mange som ikke har hatt uhell.

Les også: Se bransjesiden for skadeforsikring

Livsforsikringsselskapene sørger for økonomisk trygghet gjennom alle livsfaser. Pensjonssparing og livsforsikringsprodukter gir forutsigbar fremtid. Gjennom forsikring kan en sikre sin egen inntekt ved sykdom, uførhet og ved alderspensjonering, samt en kan sikre etterlatte. I Norge har vi seks store livsforsikringsselskaper og grafen under viser utvikling i markedsandeler fra 2007.

Les også: Se bransjesiden for livsforsikring og pensjon

Norsk finansnæring er til stede over hele landet. Finans Norges medlemsbedrifter har totalt 1 442 kontorer, med kontoer fra Kirkenes i nord til Mandal i sør. Klikk på kartet under og du kan se en oversikt over våre medlemmers kontorer i Norge. 

Finansnæringen er en kunnskapsintensiv næring som har vært i stor utvikling de siste årene. Næringen har en unik kompetanse om verdsettelse og risiko som benyttes ved utlåns- og finansieringsbeslutninger. Nå er finansnæringen i utvikling og blir stadig mer og mer teknologidrevet.  I de siste tiårene har næringen også vist en unik kompetanse til å utvikle digitale løsninger som BankID, BankAxept, Vipps m.fl. For å utvikle disse løsningene og fremtidens løsninger har teknologikompetanse blitt stadig mer etterspurt i finansnæringen.  

Slik grafen over viser ser en at det har vært en økning i akademiske yrker ansatt i finansnæringen siden 2019. Tradisjonelt har finansnæringen vært dominert av høyskoleyrker som økonomer. Nå er derimot etterspørselen etter teknologikompetanse stor. Finans Norges kompetansesjekk viser at 88 prosent av Finans Norges medlemsbedrifter etterspør mer kompetanse på datateknologi. Kompetansesjekken viser også at for å dekke dette kompetansebehovet velger 92 prosent av medlemsbedriftene å rekruttere nye ansatte.

Selv om teknologikompetanse stadig blir mer etterspurt, er det viktig å understreke at finansnæringen sysselsetter en rekke ulike yrkesgrupper, og jobbmulighetene kan variere avhengig av virksomhetens størrelse og spesialisering.

Les også: Vil du lese mer om kompetansebehovet i norsk finansnæring? Les mer i Finans Norge kompetansesjekk.

Det er en relativt jevn fordeling av kvinner og menn i finansnæringen. Andelen kvinner var 46 prosent i 2022. Siden 2000 har kvinneandelen gått ned fra 52 prosent. Også fordelt på alder er kjønnsfordelingen jevn, men kvinneandelen er lavere blant dem som er under 55 år.

Det er viktig å sikre god likestilling i finansnæringen og finansnæringen jobber målrettet mot dette. Nå er det flere kvinner i ledende stilinger. Hver fjerde administrerende direktør i finansnæringen er kvinne (26 prosent i 2022 mot 19 prosent i 2015) og hver tredje leder i finansnæringen er kvinne (35 prosent). Finansnæringen har en høy andel kvinnelige ledere sammenlignet med andre norske næringer. Bank og forsikring er i tillegg best innenfor finansnæringen med nesten 40 prosent kvinnelige ledere og 31 prosent kvinnelige administrerende direktører.

Lønnsforskjellene i finansnæringen blir stadig mindre. Større andel kvinner i ledende stilinger har en sterk virkning på den gjennomsnittlige forskjellen mellom hva kvinner og menn tjener. Fra 2021 til 2022 har lønnsgapet minket med to prosentpoeng, fra 17 til 15 prosent.

Les også: Vil du lære mer om likestilling i finansnæringen? Sjekk ut Finans Norges likestillingsindikatorer.

For deg som forbruker er finansnæringen med deg gjennom hele livet. Det er få næringer du har så mye kontakt med som du har med finansnæringen. De fleste av oss er brukere av banktjenester, forsikringstjenester og pensjonsprodukter. Disse tjenestene har stor betydning for den enkeltes økonomiske trygghet. De aller fleste av oss har derfor et livslangt kundeforhold til finansnæringen.

Illustrasjonen under viser hvordan finansnæringen er tilstede i livene våre og hvordan vi som forbrukere benytter oss av ulike tilbud og produkter å ulike tidspunkter i livet.