Foto: Vizafoto/Adobe Stock
Det finnes tre lønnsstatistikker som partene i finansnæringen følger nøye med på. Den ene er TBUs årslønnsvekst, den andre er SSBs lønnsveksttall og den tredje er forhandlingsstatistikken.
Hensikten med TBU er å legge til rette for inntektsoppgjørene slik at partene i arbeidslivet og myndighetene har best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi. De fleste tariffområdene bruker derfor TBUs beregninger som felles virkelighetsforståelse og tallgrunnlag inn mot tariffoppgjørene. Finansnæringen og Finans Norge benytter TBUs materiale kun som bakgrunnsinformasjon til sine tariffoppgjør, og legger ikke disse tallene til grunn i som årslønnsveksten i finans. Årsaken er at TBU benytter en annen gruppe ansatte i sine beregninger enn de som er omfattet av tariffavtalenes lønnsbestemmelser, og som derfor har krav på det kollektivt fremforhandlede generelle tillegget.
I tråd med frontfaget benytter TBU all lønn i sine beregninger, inkludert avtalt lønn, bonus og uregelmessige tillegg.
Finanstjenester er ikke lenger eget tariffområde i TBU rapportene, etter inngangen i NHO. Næringen inngår nå i gruppen «funksjonærer i NHO-bedrifter».
Årslønnsvekst måles ved at man beregner vekst i gjennomsnittlig årslønn gjennom ett kalenderår mot gjennomsnittlig årslønn i året etter. Lønnen vil variere gjennom et år. Når man skal finne gjennomsnittlig årslønn må man vekte de ulike månedslønnene gjennom året med hvor mange måneder de inngår i kalenderårets gjennomsnitt. En lønnsøkning i januar vil påvirke gjennomsnittslønnen i det samme året mer enn en lønnsøkning i desember. Dette er grunnen til at overheng eksisterer, altså hvor mye av fjorårets lønnsvekst som smitter over i årets årslønnsvekst.
Disse tallene måler kun veksten i gjennomsnittlig månedslønn i november ett år, mot november året etter, for alle ansatte, i ulike næringer bestemt etter SSBs næringsklassifiseringer. Dette er med andre ord en punktmåling fra november til november og ikke en utregnet årslønnsvekst.
SSB innhenter disse lønnstallene fra bedriftene i de ulike næringene gjennom A-meldingen som arbeidsgiverne fyller ut og sendes til NAV, SSB og Skatteetaten om ansattes inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk.
SSBs næringsklassifiseringer for Finansnæringen er todelt. Betegnelsen er Finansiering og forsikring og inkluderer de brede lagene av hele finansnæringen. Første undergruppen er Bank- og forsikringsvirksomhet som omhandler ca. 70 prosent av de ansatte i Finansiering- og forsikring. Dette er ansatte i banker og forsikringsselskap, flesteparten av disse er også organisert i Finans Norge. Den andre er Annen finansiell tjenesteyting, som inkluderer verdipapirforetak, fondsforvaltningsforetak, finansmegling mv.
Forskjellen mellom SSB- og TBU-tallene handler om to ting. Det ene er at de benytter ulike grupper som de sammenligner inntekt på. Det andre er at SSB gir en punktmåling og TBU gir en ferdig utregnet årslønnsvekst som hensyntar periodiseringen av når i året lønnsendringene forkommer.
Siden partene i finansnæringen ikke benytter TBUs beregninger av årslønnsvekst og overheng bestiller Finans Norge og Finansforbundet en egen statistikk fra SSB for de ansatte i Finans Norges medlemsvirksomheter i banker og forsikringsselskaper. Tallene for medlemmene trekkes ut fra den offisielle statistikken for bank og forsikring. Denne statistikken er lik SSBs egne lønnsveksttall ved at de er punktmålinger fra november året før til november året etterpå. Bare ansatte som jobber i Finans Norges arbeidsgivermedlemsbedrifter inngår. Statistikken inneholder 23 tabeller med ulike variabler og har hovedvekt på de ansatte med lønn innenfor lønnsregulativet/lønnsspennet og derved er omfattet av lønnskapitelet i sentralavtalen. Ledere som er unntatt fra tariffavtalen, men har lønn innenfor regulativet/lønnsspennet inngår ikke som regulativlønte.
Hensikten bak finanspartenes forhandlingsstatistikk er å ha en felles kunnskap og forståelse av situasjonen i medlemsmassen, og særlig om de som er omfattet av det generelle tillegget.
Siden forhandlingsstatistikken er en punktmåling fra november til november, med mange ulike tabeller og variabler, er det nødvendig å beregne en periodisert årslønnsvekst som hensyntar når lønnsøkningene kommer. For å gjøre dette mottar også Finans Norge og Finansforbundet kvartalsstatistikk for gruppen som avlønnes innenfor regulativet og omfattes av det sentrale oppgjøret. Grunnet bonusenes volatile utvikling fra år til år har årslønnsveksten i finans blitt beregnet kun på avtalt lønn. Denne årslønnsvekstberegningen muliggjør også å finne næringens overheng i inneværende år.
