Likestillingsindikatorer for finansnæringen

Det er relativt jevn fordeling mellom kvinner og menn i næringen. Andelen kvinner var 46 prosent i 2024. Siden 2000 har kvinneandelen gått ned fra 52 prosent. Også fordelt på aldersgrupper er kjønnsfordelingen jevn, men kvinneandelen er lavere blant dem som er under 55 år.

For aldersgruppene under 55 år er kvinneandelen 46 prosent mellom 25 og 39 år og 44 prosent opp til 54 år. I aldersgruppen over 55 år er antallet kvinner og menn omtrent likt. Én av forklaringene til denne utviklingen kan være det store kompetanseskiftet næringen har opplevd. 

Økt krav til kompetanse og stor etterspørsel etter teknologer og andre med høyere utdannelse, der det hittil har vært flest menn på studiene, har bidratt til at mange menn rekrutteres inn i næringen. Innenfor kontoryrkene har det historisk sett vært flest kvinner, og når det blir stadig færre kontoryrker går andelen kvinner i næringen ned.

Utdanningsnivået i næringen har økt over lengre tid både for menn og kvinner, men raskest blant kvinner de senere årene. I 2024 har andelen kvinner med fullført utdanning på høyskole eller universitetsnivå økt til 68prosent, mot 73 prosent blant menn. Andelen kvinner med fullført høyere utdanning økte fra 2022 til 2024 med tre prosentpoeng, mens andelen blant menn har økt med ett prosentpoeng i samme tidsrom. 

Forskjellen i utdanningsnivå mellom kjønnene har historisk vært større i finansnæringen enn i sammenliknbare næringer. Om ikke lenge vil man trolig se at andelen kvinner og menn med høyere utdanning vil være lik.

Lønnsforskjellene har minket fra 17 prosent i 2022 til 16 prosent i 2024. Det gjennomsnittlige forskjellen mellom kvinners andel av menns lønn blir ofte betegnet som lønnsgapet på et overordnet nivå. Kvinner i finans tjente i gjennomsnitt 160 300 kroner mindre enn menn i 2024, noe som innebar at kvinnene tjente 84 prosent av menns gjennomsnittlige årslønn (TBUs tidligere populasjon). Trenden over tid er at gapet sakte reduseres.

Lønnsgapet som har oppstått i næringen sett under ett, skyldes i hovedsak i hvilke stillinger menn og kvinner historisk har jobbet.  Kvinner er for eksempel overrepresentert i kontoryrkene som typisk er lavere lønnet. At en større del av næringens ledere er kvinner, vil redusere forskjellene over tid. Lønnsforskjellene er mindre for mer sammenliknbare yrkesgrupper i næringen, men likevel stort sett i kvinners disfavør.

Sammenliknet med de fleste andre næringer er lønnsgapet større innen finans. Det har likevel vært en vært en klar forbedring siden 2010 i vår næring (TBU 2025, tabell 4.12).

I 2024 var hver fjerde (27 prosent) administrerende direktør i finansnæringen kvinne. Det har vært en positiv utvikling i andelen kvinnelige ledere over det siste tiåret. Samlet var 2 304 kvinner ansatt i lederstillinger (2230 i 2023), mot 4 209 menn (4200 i 2023). Det ble altså 74 flere kvinnelige ledere (en økning blant kvinnene på 3,23%), og 9 mannlige i løpet av 2024 (0,05% økning blant menn).

Andelen kvinner i akademiske yrker i finans har sunket fra 45 til 44 prosent fra 2019 til 2024. Dette er høyt udannede ansatte og i stor grad den gruppen som blir rekruttert inn i lederstillinger når tiden er moden. Mange av de nye kvinnelige lederne er rekruttert fra akademiske yrker. Det er derfor viktig at man sikrer at flere kvinner kommer inn i næringen i disse yrkene for å sikre gode rekrutteringsarenaer.

Det er 48 prosent kvinner i høyskoleyrker, ned to prosentpoeng siden 2019. Andelen kvinner er høyest innen kontoryrker. Dette er en yrkesgruppe som har blitt redusert over det siste tiåret og er en viktig årsak til den nedadgående kvinneandelen i næringen som helhet.

Alder avgjør deltid. Antallet som jobber deltid i finans, er lavt i forhold til andre næringer. I 2024 jobbet 10 prosent av kvinnene og 7 prosent av mennene i finansnæringen deltid. 

Det er de yngste og eldste kvinnene som jobber mest deltid. Dessuten er deltid utbredt blant ansatte av begge kjønn under 25 år som typisk jobber ved kunde- og callsentre. Deltid er minst vanlig i midtsjiktet blant aldersgruppen mellom 45-49 år.

97-98 prosent av de som ble fedre i årene 2020 tok ut foreldrepenger de påfølgende årene, en økning fra 91 prosent fra 2010. Ifølge NAV tar de fleste fedre nøyaktig ut det antallet dager som fedrekvoten utgjør. Når lengden på fedrekvoten endrer seg, endrer fedrenes uttak seg nærmest umiddelbart.

De fleste fedre som jobber innenfor finansnæringen tar ut fedrepermisjonen og kun 3 prosent (80 prosent dekning) og 2 prosent (100 prosent dekning) avstår fra å ta ut foreldrepenger. Disse tallene er høyere blant andre næringer. Der er det flere fedre som ikke tar ut permisjonen (8 prosent med 80 prosent dekning og 6 prosent med 100 prosent dekning).

I 2024 var 36 prosent av søkerne til studier i informasjonsteknologi jenter, en økning fra 26 prosent i 2019. For teknologi og ingeniørfag har andelen kvinnelige studenter økt fra 29 prosent i 2019 til 33 prosent for 2024. Kjønnsfordelingen blant søkerne er klart jevnere ved økonomiske og administrative studier. Samtidig vet vi at få kvinner velger finansiering og investering som profil ved økonomistudiene. På medie-, juss- og samfunnsstudiet er kvinner i flertall.

Finansnæringen har de senere årene rekruttert inn mange ansatte med kompetanse innenfor teknologi og digitalisering. 

Kvinner er dessverre i klart mindretall på studier innenfor informasjonsteknologi og ingeniørfag, men vi ser fortsatt en klar positiv utvikling. Håpet er at dette på sikt skal bidra til flere kvinner inn i de høyere lønnede stillingstypene i finansnæringen, slik at det både bidrar til at andelen kvinner øker og at lønnsgapet krymper videre.

Har du spørsmål om likestillingsindikatorene og statistikken? Ta gjerne kontakt med oss.