Status og tiltak mot svindel for 2025

Svindel bekjempes best gjennom samarbeid mellom næringslivet, offentlige myndigheter, lovgivere og enkeltpersoner. Norske banker tar sin del av ansvaret og er klare til å intensivere innsatsen.

Mange av tiltakene til bankene innebærer samarbeid med andre aktører eller å påvirke andre til å bidra i totalforsvaret. Noen av tiltakene til bankene er svært konkrete, mens andre er mer overordnet. Dette reflekterer at noen av dem har vært under arbeid i lengre tid, mens andre er nye og i utvikling.

Tiltakene, og prioriteringene mellom dem, vil trolig trolig endres etter hvert som svindelmetodene utvikler seg. Hovedfokuset i tiltakene er å forebygge svindel, fordi jo mer som kan forebygges, jo færre blir rammet. Mange av tiltakene handler også om å avdekke svindel i det den skjer, slik at den kan stoppes så raskt som mulig.

Her er en oversikt over de 20 tiltakene bankene mener er nødvendige i 2025. Tiltakene ligger ikke i prioritert rekkefølge, da prioriteringene vil endres i takt med utviklingen av svindelbildet:

1. Antisvindelhåndbok

I 2024 utviklet bankene i samarbeid «Bankenes antisvindelhåndbok» – en verktøykasse som skal styrke hver enkelt bank i sitt arbeid mot svindel. Håndboken inneholder tiltak og metoder som bankene kan bruke basert på egne risikovurderinger. Verktøyene er delt inn i seks hovedkategorier:

1. Varsel: Banken gir kunden varsel om mistenkelig aktivitet i mobil- og nettbank, slik at kunden kan reagere i tide.
2. Kontekst: Kundene får mer informasjon om hva de er i ferd med å gjøre, bekrefte eller signere, slik at de kan avsløre svindel. 
3. Tidsbegrensninger: Banken og kunden får ekstra tid til å oppdage,
   undersøke og stoppe forsøk på svindel.
4. Forsterket bekreftelse (step-up): Ved høyrisikoaktivitet blir kunden bedt om ekstra bekreftelse på identitet eller hensikt.
5. Antisvindelsystem: Banken overvåker transaksjoner for å oppdage mistenkelig aktivitet og kan innføre sperrer ved behov.
6. Periodisk kontroll: Banken oppfordrer kontoeier til jevnlig å gjennomgå innstillinger som kan påvirke svindelrisiko.

Disse verktøyene kan brukes på flere områder i banken og kombineres
på forskjellige måter for å tilpasses hver situasjon.

2. Oppdatering av antisvindelhåndbok

Nye tiltak for oppdatering av antisvindelhåndboken planlegges høsten 2025. Det skal blant annet vurderes om det trengs egne tiltak mot kortsvindel og svindel rettet mot bedriftsmarkedet. I dag er håndboken først og fremst utformet for å håndtere svindel med kontooverføringer i privatmarkedet.

3. Bransjenorm for kredittmarked

I 2021 lanserte Finans Norge bransjenormen «Hvordan forebygge, avdekke og følge opp tilfeller av misbruk av BankID til opptak av usikret kreditt til forbruker». Høsten 2024, ble det i DSOP-regi (Digital samhandling offentlig-privat) også laget en sjekkliste for å forhindre svindel i samtykkebaserte lånesøknader. Etterlevelse av bransjenorm og sjekkliste er viktige tiltak i kampen mot svindel.

4. Personellsikkerhet

I 2024 utarbeidet Finans Norge en veileder om personellsikkerhet for å forebygge innsideproblematikk. Å følge opp denne veilederen er et prioritert tiltak for å unngå svindel og annen økonomisk kriminalitet.

5. Samarbeid med politiet

Et tett og godt samarbeid med politiet vil fortsatt være høyt prioritert. Dette er viktig både for å forebygge svindel og for å sikre rask og effektiv oppfølging av svindelsaker gjennom god etterforskning.

Spesielt vil følgende områder bli prioritert:

• Etablering av godt samarbeid med Bedragerienheten på Gjøvik for forebygging av svindel.
• Påskynding av arbeidet med digitale politianmeldelser, som allerede er igangsatt av Politidirektoratet (POD).
• Utvikling av klare og effektive rutiner for samarbeid mellom banker og politiet over hele landet.

6. Samarbeid med e-komsektoren

Et godt samarbeid med e-komsektoren, blant annet gjennom Nasjonal ekspertgruppe mot e-komsvindel, vil fortsatt være høyt prioritert. En stor del av dagens svindel starter med e-post, telefonsamtaler eller SMS. Jo mer e-komaktørene kan stoppe av denne trafikken, desto vanskeligere blir det å utføre svindel i Norge.

Spesielt vil følgende områder bli prioritert:

• Innføring av flere tiltak mot spoofing (forfalskning av
  avsenderinformasjon).
• Sperring av nummer som ikke er i bruk, slik at de ikke kan misbrukes
  til svindel.
• Bedre kundekontroll ved opprettelse eller bytte av telefonabonnement, inkludert ved opprettelse av e-sim.

7. Samarbeid med sosiale plattformer

Mye svindel starter på sosiale plattformer, hvor det i dag er lite kontroll med hva som publiseres og hvem som står bak. Mange annonser er falske og kan for eksempel etterligne ekte nettbutikker, representere ikke-eksisterende selskaper eller profiler, eller inneholde falske anbefalinger, ofte med bruk av kjendisnavn.

Plattformene kan slå ned på svindelforsøkene etter tips fra publikum, ofte etter at skaden har skjedd. Det er imidlertid uklart om og hvor raskt svindelinnhold fjernes etter slike tips. EU diskuterer nye regler som kan gi plattformene et større ansvar, men det kan ta tid før disse reglene blir gjeldende i Norge.

For å håndtere problemet raskere bør Finans Norge etablere kontakt med de mest brukte sosiale plattformene for å finne måter å samarbeide om å fjerne svindelinnhold så raskt som mulig.

8. Samarbeid med andre aktører i betalingsmarkedet

Bankene vil etablere kontakt med andre aktører i betalingsmarkedet slik som digitale betalingsløsninger, betalingsformidlere og digitale lommebøker, for å sikre at disse har tilstrekkelig fokus på antisvindelmekanismer. I dag er mange av disse aktørene sårbare for å bli utnyttet i svindelsammenheng, enten bevisst eller ubevisst.

Det er usikkert i hvilken grad nytt EU-regelverk vil bidra til å løse disse utfordringene, og det kan uansett ta tid før regelverket blir innført i Norge. Derfor vil bankene samarbeide om å adressere disse problemene både direkte overfor aktørene det gjelder, og gjennom dialog med lovgiver i Norge og EU.

9. Samarbeid med offentlige etater

Bankene spiller en viktig rolle i å hjelpe andre, som offentlige etater, med å forebygge og avdekke svindel. Samtidig er bankene avhengige av at offentlige etater også har effektive antisvindeltiltak.

I 2024 ble det besluttet at OPS AT (Offentlig-privat samarbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering), som allerede samler finansnæringen og offentlige etater for å bekjempe økonomisk kriminalitet, skal utvides til også å arbeide mot svindel. Det er en prioritert oppgave å sikre at dette samarbeidsforumet blir en sterk og effektiv aktør i kampen mot svindel.

10. Styrket nordisk samarbeid

Svindelsituasjonen er stort sett lik i de nordiske landene, og mange banker opererer i hele Norden. Derfor anbefales det at bankene, gjennom Finans Norge, etablerer et tettere og mer regelmessig samarbeid med nordiske bankorganisasjoner. Dette vil bidra til å bedre informasjonsutveksling, og mer effektivt samarbeid på tvers av landegrensene.

11. Bredt sammensatt samarbeidsorgan

Økonomisk kriminalitet har også fått økt politisk oppmerksomhet i Norge, særlig etter TV-dokumentarer som avdekker alvorlige saker om svindel og hvitvasking. Dette har resultert i en Stortingsmelding med over 40 tiltak mot økonomisk kriminalitet, herunder flere tiltak mot svindel og bedragerier.

Det kan være verdifullt å vurdere etableringen av et bredere samarbeidsorgan som samler ulike bransjer og offentlige etater, slik at flere tiltak kan ses i sammenheng og gi større effekt i kampen mot svindel.

12. Informasjons- og datadeling

For å bygge et godt totalforsvar mot svindel, er deling av informasjon og data helt avgjørende. Informasjonsflyten må forbedres både mellom bankene, men også mellom bankene, politiet, offentlige etater og ekomtilbyderne. Det er nødvendig med både juridiske avklaringer og trygge tekniske løsninger.

13. Felles system for transaksjonsovervåkning og datadeling

Det vurderes å utvikle et felles system for transaksjonsovervåkning og analyse, og/eller et datadelingssystem mellom bankene. Et slikt felles system kan bidra til å oppdage pågående svindel raskere, og bidra til å forebygge lignende svindel hos andre banker. Muligheten for å etablere dette vil bli vurdert, og NFCERT er en av de aktuelle aktørene som kan bidra til bedre datadeling.

14. Økonomisk ansvar for svindel

Bankene har et stort økonomisk ansvar for svindel som skjer i deres systemer. Dette gir bankene et sterkt insentiv til å jobbe forebyggende mot svindel.

Selv om det økonomisk tapet kommer til syne i banken, er det flere andre aktører som tilbyr tjenester som utnyttes i svindelsammenheng. Bankene mener derfor at også disse aktørene, som for eksempel e-komtilbydere, bør pålegges et lovfestet økonomisk ansvar. Dette vil gi dem et tilsvarende insentiv til å forebygge svindel.

15. Tidlig implementering av nye EU-regler for betalinger

EU har som en av sine prioriterte oppgaver å innføre nye regler gjennom
Instant payment regulation (IPR), som blant annet vil etablere et system for
verifikasjon av betalingsmottakere. Dette vil sannsynligvis gjøre flere av
dagens svindelmetoder vanskeligere å gjennomføre.

Det bør vurderes å fremskynde implementeringen i Norge, da en forsinket
innføring kan gjøre oss til et land som er mer attraktivt for svindel i perioden
hvor det norske betalingssystemet mangler denne beskyttelsen.

16. Tilbakeføringsplikten - behov for endring

I henhold til finansavtaleloven har bankene et stort økonomisk ansvar, og de har  tilpasset seg dette regelverket. Den norske implementeringen av tilbakeføringsplikten legger imidlertid en ekstra byrde på bankene. Bankene mener at denne ordningen bør justeres for å gi bankene bedre handlingsrom til å vurdere fakta i saken, og for å forebygge nye typer svindel mot banken.

17. EU-regelverk og påvirkning i Norge

EU utvikler mye nytt regelverk som kan påvirke arbeidet mot svindel i Norge på flere måter. Noe av dette regelverket er allerede ferdigbehandlet og nærmer seg nasjonal implementering. Finans Norge bør, på vegne av bankene, arbeide for å påvirke  regelverksutviklingen i EU der det er mulig, og sikre at implementeringen i Norge blir så hensiktsmessig som mulig.

18. Felles informasjonskampanje mot svindel

I 2024 lanserte bankene en felles kampanje, «No Way – du lurer ikke meg!», for å lære forbrukere hvordan de kan beskytte seg mot svindel. Kampanjematerialet ble distribuert på TV, radio, i sosiale medier, nettaviser og boards i bybildet. Bankene brukte også materialet i sin egen kundekommunikasjon.

Som en del av kampanjen ble nettsiden svindel.no lansert. Den gir nyttig og oppdatert informasjon til forbrukere om hvordan de kan unngå svindel. Innholdet i kampanjen er fremdeles relevant og bør brukes aktivt av bankene i 2025. Det bør også vurderes å ha en ny kampanjeperiode i regi av Finans Norge.

19. Anbefalte tiltak for BankID

Rapporten fra bankenes antisvindelprosjekt i 2023-2024 «Trygge forbrukere» inneholder flere anbefalte tiltak som BankID burde gjennomføre for å styrke sikkerheten, men flere av disse har foreløpig ikke blitt prioritert. Bankene bør derfor oppfordre BankID til å gjennomføre disse tiltakene, som blant annet:

• Begrense til én OTP per sertifikat.
• Gi bedre kontekstinformasjon i BankID-appen.
• Få i gang nytt antisvindelsystem.
• Tilby en bedre løsning for sperring av BankID som har blitt brukt i svindel.
• Innføre selvadministrert BankID og MinSide for kundehistorikk.

20. Fremtidens eID

Høsten 2024 startet Digdir en konseptvalgutredning for å avgjøre hvilken løsning det offentlige skal velge for å oppfylle ansvaret i eIDAS 2.0, som pålegger alle EØS-land å tilby innbyggerne tilgang til en eID på høyt sikkerhetsnivå.

Det er usikkert hvilken rolle BankID vil spille i et nytt eID-regime. Uansett hvilken vei som velges, vil resultatet ha stor betydning for bankene – både som eiere av BankID og som sentrale brukere av eID og e-signering. Det er derfor viktig å følge utviklingen tett.

I oktober 2024 gjennomførte norske banker en gjennomgang av svindelmetoder og deres utviklingsmønstre. Denne gjennomgangen viser hvor det er behov for økt innsats for å minimere virkningen av kriminell virksomhet. Svindelmetodene retter seg mot ulike målgrupper, og alle aldersgrupper kan bli rammet. Tapene varierer fra små beløp til betydelige summer, og noen metoder kan føre til store menneskelige belastninger i tillegg til økonomiske tap.

Mens noen svindelmetoder er svært utbredt, er andre i en tidlig utviklingsfase. Det er likevel viktig å rette oppmerksomhet mot disse fremvoksende trendene for å være bedre forberedt dersom de skulle øke i omfang. Her følger en oversikt over de ulike svindelmetodene.