Medlemsnytt om bærekraftig finans

Onsdag 26. februar la Kommisjonen frem et forslag om revidering av flere reguleringer innen bærekraftig finans, den såkalte omnibuspakke 1. Initiativet har som mål å redusere de administrative byrdene ved bærekraftsrapportering, samtidig som ambisjonen for en rettferdig og grønn omstilling opprettholdes.  Forslaget tar for seg endringer i bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD), aktsomhetsdirektivet (CSDDD), taksonomien og karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM).  

Noen av de viktigste endringene i forslaget er at selskaper med under 1 000 ansatte tas ut av virkeområdet til bærekraftsrapporteringsdirektivet og taksonomien, utsettelse av aktsomhetsdirektivet slik at de første selskapene vil være omfattet fra sommeren 2028 og en begrensning av aktsomhetsplikten. Videre skal de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS) gjennomgås innen seks måneder etter reglene har trådt i kraft. Det foreslås også at revideringsklausulen for inkludering av finansielle tjenester i aktsomhetsdirektivet fjernes.   

En vesentlig del av forslagene går direkte til behandling i Parlamentet og Rådet, mens endringer i taksonomien er lagt ut på høring. Se også Finans Norges nyhetssak her. 

EU-kommisjonen la 29. januar frem sitt «Konkurranseevnekompass». «Kompasset» bygger på både Draghi-rapporten og Letta-rapporten for å sikre et konkurransedyktig Europa. Kompasset fokuserer på tre hovedtemaer: 1) innovasjon, 2) rettferdig avkarbonisering og konkurranseevne og 3) reduksjon av EUs avhengighet og økt økonomisk sikkerhet.

Felles for planene under de tre temaene er forenkling, fjerning av barrierer, styrket finansiering, kompetanse og bedre koordinering. Det kan særlig trekkes frem at Kommisjonen forplikter seg til å nå målene om et kutt på 25% i rapporteringskrav for næringslivet i stort, og 35% for små- og mellomstore virksomheter. Videre er det et uttalt mål å sikre sosial rettferdighet, kompetansebygging og jobbskaping. Omnibus-forenkling og definisjon av en ny størrelseskategori for virksomheter («small mid-caps»), identifiseres som to viktige tiltak i «kompasset».

Finans Norge har publisert en oppdatert versjon av veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp. Veilederen skal bidra til å øke kvaliteten og sammenlignbarheten til beregningene av finansierte klimagassutslipp.

Finans Norge har gjennomført et prosjekt for å gjøre taksonomirapporteringen mer sammenlignbar på tvers av skadeforsikringsforetak. Et notat med forslag til felles fortolkninger er lagt ut på Finans Norges nettsider, og administrasjonen har informert Revisorforeningen og Finanstilsynet om prosjektets anbefalinger.

Finans Norge har levert innspill til Klima- og miljødepartementets høring om regjeringens forslag til nye klimamål for 2035. Høringssvaret trekker frem at det kreves forutsigbare og tydelige rammebetingelser for at finansnæringen skal kunne bidra aktivt til omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Et målintervall hvor nederste nivå i praksis ikke innebærer utslippskutt mellom 2030 og 2035 gir et uheldig signal til norske bedrifter og finansinstitusjoner som skal drive omstillingen, og kan føre til at kortsiktige gevinster vil utkonkurrere de langsiktige bærekraftsprioriteringene.  

11. desember mottok Finans Norge et brev fra Finansdepartementet. I brevet er Finansdepartementet tydelig på at revisor og Finanstilsynet bør ha en proporsjonal og pragmatisk tilnærming til attestasjon og kontroll av bærekraftsrapportering de første årene med rapporteringsplikt.

9. januar 2025 offentliggjorde den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA endelige retningslinjer for håndtering av ESG-risiko. Retningslinjene spesifiserer krav knyttet til interne prosesser og risikostyring som banker og andre kredittinstitusjoner skal ha på plass i henhold til kapitalkravsdirektivet (CRD6).

Retningslinjene angir en rekke minimumsstandarder og referansemetoder for å identifisere, måle, overvåke og styre ESG-risiko. Retningslinjene gjelder fra 11. januar 2026, mens de innføres ett år senere for små og ikke-komplekse institusjoner. Finanstilsynet har kommunisert at de kommer til å legge retningslinjene til grunn i sin tilsynspraksis.

EBA har nylig sendt retningslinjer for scenarioanalyser av ESG-forhold på høring. Retningslinjene for scenarioanalyser kompletterer de tidligere publiserte retningslinjene om håndtering av ESG-risiko, og svarer sammen ut artikkel 87a i CRD6. 

Retningslinjene for scenarioanalyser beskriver forventninger til hvordan finansinstitusjoner skal ta i bruk scenarioanalyser for å teste motstandsdyktighet mot bærekraftsrelaterte sjokk. Retningslinjene skiller mellom den finansielle motstandsdyktigheten, som skal vurderes på kort/mellomlang sikt, og forretningsmodellens robusthet, som skal vurderes i et lenger tidsperspektiv.

Retningslinjene fokuserer på klimarisiko, og i likhet med retningslinjene for håndtering av ESG-risiko skal man ta utgangspunkt i de mest vesentlige bærekraftsrisikoene. Bruk av scenarier skal baseres på anerkjente internasjonale eller nasjonale scenarier, men tilpasses forhold i den enkelte institusjon. Administrasjonen vil svare på høringen via våre europeiske bransjeorganisasjoner basert på innspill fra medlemmene.

I tilknytning til revisjonen av Solvens II direktivet fremgår det av direktivteksten at EIOPA skal utvikle tekniske standarder og retningslinjer som utfyller direktivets bestemmelser. I denne sammenheng har EIOPA sendt ut på høring et utkast til «Regulatory Technical Standards on management of sustainability risks including sustainability risk plans».

Standarden bygger på eksisterende krav i Solvens II-direktivet, og har som formål å sikre en proporsjonal og hensiktsmessig tilnærming til bærekraftrisikostyring. EIOPA ønsker også å sikre en rød tråd mellom foretakenes bærekrafts- og omstillingsplaner, samt svare ut kravene i CSRD/ESRS. Administrasjonen vil svare på høringen via våre europeiske bransjeorganisasjoner basert på innspill fra medlemmene.

Tidlig i desember la EFRAG til 64 nye svar i sin sammenstilling fra Q&A-plattformen. Spørsmålene er strukturert etter ESRS-ene og bakerst er de også organisert etter når de er besvart, slik at man kan få en oversikt over hvilke spørsmål som er nye.

EFRAG publiserte sent i desember svar på fem nye spørsmål om ESRS-ene, som har kommet via deres Q&A-plattform. Den viktigste avklaringen er relatert til mål om reduksjon i klimagassutslipp. ESRS E1 AR 23 åpner for at et foretak kan oppgi mål om reduksjon i klimagassutslipp i form av intensiteter. Det vil si klimagassutslipp relativt til en enhet, f.eks. klimagassutslipp per kvadratmeter. De fleste finansforetak har satt seg mål for porteføljen ved hjelp av intensiteter. Spørsmålet har vært om finansforetak i tillegg må rapportere absolutte verdier for disse målene, slik det i utgangspunktet står beskrevet i ESRS E1 AR 23. 

EFRAG kommer nå med en avklaring hvor de skriver at scope 3 kategori 15 (lån og investeringer) anses som informasjon om verdikjeden, og at ESRS gir visse tidsbestemte overgangsbestemmelser for verdikjedeinformasjon for å hensynta mangelfulle data. Mer konkret skriver EFRAG at finansforetak som har satt seg intensitetsmål for scope 3, og som ikke har tilgang på data i absolutte termer, kan henvise til ESRS 1 paragraf 133 (a) som angir overgangsbestemmelser for rapportering om verdikjeden de tre første rapporteringsårene. Det betyr at man de tre første årene skal kunne basere seg på den informasjon man har tilgjengelig. 

EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter har et krav om at bygg som er bygget før 31.12.2020 må ha energimerke A, eller kunne vise at de er blant de 15 prosent mest energieffektive byggene for å være i samsvar med EUs taksonomi for målet om begrensing av klimaendringer. I tillegg er det et krav i forbindelse med målet om klimatilpasning at et bygg må være blant de 30 prosent mest energieffektive byggene. En felles avklaring på disse terskelverdiene er avgjørende for at taksonomirapportering fra eiendoms- og finansaktører skal være sammenlignbar.  

Finansdepartementet har nå sendt forslag til terskelverdier for energieffektivitet for norske bygninger på høring. Energidepartementet ba i mai 2023 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å kartlegge den norske bygningsmassen og foreslå nasjonale terskelverdier for de 15 og 30 prosent mest energieffektive bygningene. Forslaget som nå er på høring, er i tråd med disse anbefalingene. Administrasjonen vil svare på høringen basert på innspill fra medlemmene. 

I desember 2024 lanserte EFRAG sin standard for frivillig bærekraftsrapportering for SMB-er (lenke til alle dokumentene). Standarden er bygget opp av to moduler, en basis-modul (med 11 rapporteringskrav) og en mer omfattende modul (med 9 rapporteringskrav). Foretak kan velge å rapportere enten kun på basis-modulen eller begge modulene.

Kravet om å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse ligger ikke formelt til grunn for rapporteringen, men språket knyttet til en virksomhets positive og/eller negative påvirkning, samt vurdering av risiko og muligheter i tilknytning til spesifikke rapporteringspunkter videreføres. EFRAG har lagt ut noen forklaringsvideoer for å informere om standardene. 

4. november publiserte EFRAG et utkast til «Implementation Guidance Transition Plan for Climate Change Mitigation», en ikke-bindende veiledning til foretak i implementering av klimaomstillingsplaner etter kravene i ESRS E1-1. Veilederen gir oversikt over det regulatoriske rammeverket for overgangsplaner i Europa, etterfulgt av en beskrivelse av hvordan foretak kan implementere kravene i ESRS E1-1 i sine klimaomstillingsplaner.

13. desember offentliggjorde den europeiske tilsynsmyndigheten på verdipapirområdet (ESMA) tre Q&A relatert til grønne obligasjoner, «meaningfully investing in sustainable investments» og kontroversielle våpen. Det fremgår at nasjonale myndigheter kan, dersom det ikke blir klargjort i nivå 2-regelverket, benytte listen i PAI-indikatoren i offentliggjøringsforordningen som definisjon på kontroversielle våpen, dvs. anti-personell miner, klasebomber, kjemiske våpen og biologiske våpen. 

2. desember offentliggjorde Finansdepartementet redigerbare versjoner av de norske oversettelsene av rapporteringsmalene for kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter. De finnes nederst på siden, «Norsk oversettelse av kommisjonsforordning 2022/1214 med vedlegg».

29. november offentliggjorde Kommisjonen en ny FAQ om EUs taksonomi. FAQ-en inneholder 155 spørsmål og svar knyttet til kriteriene for de seks ulike miljømålene for spesifikke aktiviteter, kravene om å ikke gjøre vesentlig skade (DNSH) og enkelte mer generelle spørsmål knyttet til rapporteringskrav.

I slutten av desember oppdaterte Finansdepartementet spørsmål og svar-delen av sine sider om bærekraftsrapportering. De bekrefter at morselskap i store konsern som ikke utarbeider konsernregnskap som følge av at selskapets datterselskaper er av uvesentlig betydning, (regnskapsloven §3-2 femte ledd og §3-8), ikke må utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering (spørsmål 3a).

29. januar leverte KPMG og Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet sine undersøkelser som et viktig ledd i evalueringen av Åpenhetsloven. Endelig evalueringsrapport fra departementet vil foreligge innen sommeren 2025.

KPMG har evaluert virkningene av åpenhetsloven, og hvorvidt loven har bidratt til å styrke arbeidet med menneskerettigheter, herunder arbeidstakerrettigheter i virksomhetene. KPMG konkluderer i rapporten av loven har bidratt til «flere konkrete forbedringer både i virksomhetene og i leverandørkjeder». Evalueringen peker også på enkelte utfordringer, blant annet knyttet til Forbrukertilsynets rolle, behov for veiledning og økt byråkratisering. Større virksomheter i evalueringen trekker fra behov for harmonisering av åpenhetsloven opp mot andre regelverk.

SIFO har undersøkt åpenhetsloven og forbrukeres forhold til arbeidsvilkår i verdikjeder, åpenhetslovens mediediskurser og har gjennomført en spørreundersøkelse om forbrukernes forhold til åpenhetsloven. SIFO har oppsummert funnene i rapporten «To år med åpenhetsloven. Rettighetshavernes forventninger, erfaringer og forslag til forbedringer – en sammenfatning.» 

I Finansielt utsyn 2024 – desember 2024 oppsummerer Finanstilsynet analyser og vurderinger av stabiliteten i det norske finansielle systemet. Finanstilsynet har gjort en analyse av ulike scenarier for utslippsavgifter og klimainvesteringer frem mot 2030, og hvordan disse kan påvirke bankenes lønnsomhet. Analysen er i stor grad basert på et «Staff Memo» fra Norges Bank fra juni i år – «Foretakenes omstilling til lavere klimagassutslipp og risikoen i norske banker».

En viktig forutsetning i analysen er at foretakene må bære hele kostnaden av de økte avgiftene og ikke kompenseres gjennom økte priser, samt at foretakene ikke reduserer produksjonen som følge av avgiftsøkningene. Det er vanskelig å se for seg et slik scenario i virkeligheten. Analysen viser at norske banker samlet sett har moderat eksponering mot næringer med høye klimautslipp. Finanstilsynet skriver videre at de forventer at bankene hensyntar klimarelatert risiko på linje med annen type risiko bankene er eksponert mot og at de vil følge opp på stedlige tilsyn og ved SREP-vurderinger.

I Finansiell stabilitet 2024 – 2. halvår, presenterer Norges Bank en analyse av hvordan energiomstillingen vil kunne gi økte kostnader for boligeiere (side 31-34). Analysen er presentert mer i detalj i et såkalt «Staff Memo», «Energiomstilling av bolig kan bli en netto kostnad for gjennomsnittshusholdningen». Analysen antar at krav om energieffektiviseringstiltak vil redusere verdien av boligmassen tilsvarende tiltakskostnaden, mens utførte tiltak vil heve verdien av boligmassen tilsvarende strømbesparelsen.

Med dagens rente og strømpriser er tiltakskostnaden vesentlig høyere enn strømbesparelsen. Analysen viser til at långiver vil ha behov for mer informasjon om låntakers pant og hvilke tiltak vedkommende kan gjøre. I tillegg sier analysen at, alt annet likt, vil en plutselig innføring av strenge energieffektiviseringstiltak med kort tidshorisont og uten statlig støtte (ganske usannsynlig red.anm.) føre til at bankens risiko går opp (og dermed reduseres utlånsevnen) samtidig som etterspørselen etter lån stiger markant. 

PCAF gjennomfører en nå en høring for både finansierte klimagassutslipp og forsikringsassosierte klimagassutslipp. Administrasjonen planlegger å besvare høringen om finansierte klimagassutslipp basert på innspill fra medlemmene. Høringen tar for seg hvordan man bør håndtere øremerkede midler (use of proceeds), verdipapirisering og strukturerte produkter og kommune- og fylkesobligasjoner. I tillegg inneholder høringen synspunkter på blant annet unngåtte utslipp og ikke-trukne engasjementer (undrawn loan commitments). 

8. januar publiserte EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans (EU Platform on Sustainable Finance, PSF) en foreløpig rapport med anbefalinger for å øke brukervennligheten til EUs taksonomi, samt forslag til nye aktiviteter som dekkes av taksonomien. Den første delen av rapporten gir en rekke anbefalinger og konkrete forslag til forenkling og forbedring av brukervennligheten for kriteriene for betydelig bidra til miljømål 1 og 2, samt DNSH-kriteriene. I den andre delen av rapporten presenteres forslag til nye aktiviteter som skal dekkes av taksonomien.

5. februar publiserte den samme ekspertgruppen en rapport med anbefalinger om forenklinger i krav til taksonomirapportering. Rapporten legger frem en rekke tiltak for å redusere rapporteringsbyrden for rapporterende foretak. Tiltakene som nevnes er strukturert under fire hovedforslag for forenkling: 

1. Redusert omfang, bl.a. gjennom å forenkle rapporteringsmaler, gjøre OpEx KPI frivillig, og introdusere et vesentlighetsprinsipp for rapporteringen. 
2. En mer presis GAR, bl.a. gjennom symmetri mellom nevner/teller, forenklinger for privatmarkedet og bruk av estimater.  
3. En mer praktisk håndtering av DNSH-kriterier, bl.a. gjennom enklere krav til dokumentasjon. 
4. Inkludering av SMB-er, bl.a. gjennom å introdusere en frivillig fremgangsmåte for unoterte SMB-er, og en forenklet metode for noterte SMB-er.  

Plattformen er en rådgivende gruppe til Kommisjonen, og de nevnte rapportene er en del av faktagrunnlaget som vil vurderes ved en eventuell revisjon av EU-taksonomien. 

23. januar publiserte EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans (EU Platform on Sustainable Finance, PSF) en rapport om vurdering av omstillingsplaner. Rapporten «Platform on Sustainable Finance report on building trust in transition: core elements for assessing corporate transition plans» søker å støtte finansmarkedsdeltakere i vurderingen av robuste omstillingsplaner og vitenskapelige klimamål. Rapporten legger til grunn at omstillingsplanen er avgjørende for å skaffe og innvilge omstillingsfinansering, men ikke det eneste grunnlaget. Rapporten rådgir Kommisjonen om utviklingen av omstillingsplaner i tråd med EUs miljømessige og sosiale forpliktelser, deriblant Paris-avtalen.