Loven begrenser ikke ordningen til lån som dekker driftsutgifter. Dette betyr at også lån til investeringer i utgangspunktet kan omfattes med mindre forskriften her gjør innsnevringer i dette.
I forskriften § 10 fjerde ledd er det uttrykkelig fastsatt at formålet med lånet bare kan være dekning av driftsutgifter eller finansiering av investering. «Lån» betyr kredittavtale etter finansavtaleloven, dvs. ikke bare lån i snever forstand.
Med «driftsutgifter» menes alle løpende utgifter, herunder utgifter til betjening av eksisterende gjelde. Det vil si at lånet kan brukes til å betale avdrag og renter på eksisterende lån som bedriften har. Finans Norge vurderer det slik at dette også vil omfatte løpende betalinger av finansiell leasing.
Med «finansiering av investeringer» er det i forskriften § 10 fjerde ledd siste punktum lagt til grunn at finansforetaket skal innhente og vurdere informasjon fra lånesøker om at slikt lån er nødvendig for å sikre videre drift i lånets løpetid.