Foto: Vectorfusionart / Adobe stock
Ny finansavtalelov trådte i kraft 1. januar 2023. Loven skal gi et sterkere forbrukervern og gjennomfører en rekke nye EU-regler. For næringskunder vil den nye loven innebære mindre endringer. På denne nettsiden vil Finans Norge gi deg en oversikt over hva ny finansavtalelov innebærer for deg som kunde i bank og finansforetak.
Ny lov medfører ikke at eksisterende avtaler med banken eller finansforetak opphører. Eksisterende avtaler vil fortsatt løpe og evt. fornyes på samme måte som tidligere. Den medfører derimot at du kan få mere informasjon fra banken enn det du får i dag, og det kan ved nye avtaler bli stilt flere spørsmål til deg. Hensikten er å ivareta deg som kunde.
Lov om finansavtaler (finansavtaleloven) vil fra 1. januar 2023 erstatte gjeldende finansavtalelov fra 1999. Det er gitt forskrifter til den nye loven som du finner her. Det er også gitt en del overgangsregler for eksisterende avtaler. Disse overgangsreglene finner du her. I forskriften og overgangsreglene er virkningene av enkelte bestemmelser først gjort gjeldende fra 1. juli 2023
Den nye loven gjelder både nye og eksisterende avtaler. Dette betyr ikke at eksisterende avtaler må inngås på nytt, men noen regler i den nye loven kan gå foran avtalebestemmelser dersom disse ikke samsvarer med loven. Løpende avtaler er fortsatt gyldige. Dette betyr at dine avtaler med banken eller finansforetaket fortsatt gjelder, men at avtaler og vilkår kan bli oppdatert. Du vil bli varslet om slike endringer.
For lovgiver (Stortinget) har det vært viktig å styrke forbrukervernet i den nye loven. Din bank eller finansforetak kan ikke i avtalen gi deg som forbruker dårligere vilkår enn det som følger av loven.
De fleste endringene sammenlignet med i dag gjelder derfor forbrukerkunder og ikke næringskunder. Dette gjøres blant annet gjennom økte krav til den informasjon du som forbruker skal få før avtaleinngåelse. Dette vil du for eksempel kunne merke ved at banken eller finansforetaket, i en del tilfeller, vil stille deg flere spørsmål. Det kan også medføre at du får flere dokumenter eller skjemaer enn tidligere. Dette gjøres for å sikre at banken eller finansforetaket kan identifisere dine behov og gi deg nødvendig informasjon. Dette gjøres også for å forsikre seg om at du har forstått den viktigste informasjonen.
Det vil også kunne skje andre endringer, ved at varsler du mottar underveis i en avtales løpetid kan se litt annerledes ut og ha et annet innhold.
Den nye loven gjelder i utgangspunktet alle finansielle tjenester utenom forsikringer. Nytt er at loven også gjelder for investerings- og pensjonstjenester.
Loven dekker tjenester både til forbrukere og næringsdrivende. Reglene for forbrukeravtaler og næringsavtaler er ikke like. Nedenfor skilles det derfor mellom forbrukere og næringsdrivende kunder. Om en avtale anses som forbrukeravtale eller næringsavtale beror på hva som er formålet med avtalen. Lån til bedrifter vil være næringsavtaler. For enkeltpersonsforetak vil det måtte gjøres en konkret vurdering av formålet med avtalen. Kausjon med pant i bedriftseiers bolig eller fritidsbolig vil normalt være en forbrukeravtale, selv om kreditten det kausjoneres for er knyttet til næring.
Sammenlignet med tidligere lov inneholder den nye loven omfattende bestemmelser om kundens rettigheter og plikter. Dette omfatter bestemmelser om:
Finansavtaleloven gjennomfører «digitalt førstevalg» for nye avtaler. Det betyr at banken eller finansforetaket kan bruke elektronisk kommunikasjon når de sender deg melding om kundeforholdet ditt. Forbrukere som ikke ønsker elektronisk kommunikasjon, kan reservere seg mot at meldinger og varsler sendes elektronisk ved å ta kontakt med banken eller finansforetaket.
Hvis du allerede har avtalt bruk av elektronisk kommunikasjon, fortsetter kommunikasjonen som før. Det vil si at banken eller finansforetaket normalt vil kommunisere med deg i nettbank eller mobilbank. Du vil også bli varslet, for eksempel ved SMS, om at du har mottatt en melding. Analoge avtaler vil også fortsette som før.
Den nye loven pålegger banken eller finansforetaket å sende deg flere varslinger. For en del type meldinger til deg som kunde må banken eller finansforetaket også forsikre seg at om at du får kjennskap til at du har fått en melding. Banken vil da både sende deg melding i nettbank eller mobilbanken og en SMS eller epost som informerer deg om at det er sendt en melding. Dette kan blant annet gjelde meldinger om heving eller oppsigelse av avtale, sperring av konto og tvangsfullbyrdelse. Også i noen andre situasjoner vil banken varsle deg på tilsvarende måte, for eksempel ved endringer i avtaler og renteendringer. Hvis du er kausjonist eller medlåntaker vil du også motta slike varsler.
Det er viktig at du leser alle brev og meldinger fra banken. Husk samtidig at banken, offentlige myndigheter eller andre seriøse aktører aldri vil be deg om å oppgi passord/personlige koder via telefon, SMS eller annen type elektronisk kommunikasjon. Du vil heller aldri bli bedt om en følge en lenke som er tatt inn i meldingen. Du vil i stedet bli bedt om å logge deg inn i nettbanken for å kunne lese meldingen eller besøke bankens eller finansforetakets hjemmeside for generell informasjon.
Reglene om angrerett for finanstjenester for forbrukere er nå tatt inn i finansavtaleloven. Angrefristen for kredittavtaler og kausjon er 14 dager. Unntaket er boliglån der du har en særskilt betenkningstid på syv dager. Du kan heller ikke angre boligkausjon. Denne betenkningstiden er beskrevet nærmere under «Nytt ved kredittavtaler».
Du har angrerett ved de fleste andre avtaler om finansielle tjenester (unntatt investeringstjenester) dersom de er inngått ved fjernsalg (på nettet eller på telefon) og utenom bankens eller finansforetakets faste forretningslokaler. Angrefristen er 14 dager og 30 dager for avtaler om individuell pensjonstjeneste.
Bruk av angreretten vil være nærmere beskrevet i et eget skjema som du får når avtale inngås.
Banker og andre finansforetak er pålagt å ha rutiner for behandling av klager og krav fra kundene. Disse rutinene skal ligge på hjemmesidene til banken eller finansforetaket.
Klager og krav fra kunder skal besvares skriftlig (brev eller digitalt). Innen 15 dager skal det gis et svar på klagen eller så skal det innenfor denne tiden opplyses når kunden vil motta endelig svar. Unntak er gjort om det foreligger ekstraordinære tilfeller utenfor banken eller finansforetakets kontroll.
Tvister som ikke løses ved klagebehandling kan forbrukerkunder bringe inn for Finansklagenemnda for uttalelse. Forutsetningen for nemndas behandling er at nemnda er kompetent i tvisten og kunden har saklig interesse i å få nemndas uttalelse. Det samme gjelder tvist mellom kausjonist som er forbruker og kredittyter.
Ved kredittavtaler har banken eller annen kredittyter plikt til å gi deg som kunde en del forklaringer før en avtale inngås/signeres. Dette kommer i tillegg til annen informasjon som gis. Den informasjonen omfatter:
For å forsikre seg at om at de forklaringene som er gitt, er tilstrekkelig for at du kan vurdere om avtalen passer for ditt behov og din økonomi, kan banken stille deg kontrollspørsmål.
Forklaringene kan bli gitt i ulike format avhengig av hvordan og hvor avtalen inngås. Dette kan skje både muntlig og skriftlig, herunder digitalt.
Når du søker om kreditt eller en større økning i rammekreditt, må banken eller annen kredittyter gjennomføre en grundig kredittvurdering av deg. Kredittyter må i tillegg sørge for er en verdivurdering av sikkerhet for kreditten som lånes til deg. Dette er ikke nytt i den nye loven, men presisert nærmere.
Om du som kunde holder tilbake opplysninger før kredittavtalen inngås, vil kredittyter ha et grunnlag for å si opp avtalen i ettertid.
Tar du opp kreditten sammen med en eller flere andre personer (samskyldnere) vil det gjøres en kredittvurdering av alle personene.
Du får informasjon om resultatet av kredittvurderingen av deg. At du anses som kredittverdig betyr ikke at kredittyter automatisk vil innvilge søknad om kreditt. Om søknaden avslås eller innvilges er avhengig av flere vurderinger fra kredittyters side.
Kredittyter er nå pålagt å avslå en kredittsøknad dersom det er sannsynlig at du ikke vil kunne oppfylle forpliktelsene etter avtalen. Det vil si å tilbakebetale kreditten i samsvar med det som vil ligge i en avtale. Hva som anses som «sannsynlig» er det opp til kredittyter å vurdere ut fra den kredittvurdering som er gjort. Det er ikke nok at du kan stille sikkerhet som dekker lånet. Kredittyter må finne det sannsynlig at du har evne til å kunne nedbetale lånet etter avtale. Disse vurderingene vil også være avhengig av hva slags kredittavtale det er snakk om.
Kredittyter er ikke pliktig til å gi noen begrunnelse for hvorfor søknad om kreditt avslås.
Dersom kredittyter ikke gjennomfører sin kredittvurderingsplikt eller avslagsplikt i samsvar med loven vil kundens ansvar etter avtalen kunne reduseres.
I den nye loven innføres det et krav om betenkningstid for deg som kunde ved søknad om boliglån eller dersom du skal være kausjonist ved et slikt lån. Dette betyr at kredittyter er bundet av tilbudet som er gitt deg i syv dager fra du mottar dette. Det betyr at du kan bruke syv dager til å tenke deg om, men loven stiller ikke krav om at du må bruke hele denne betekningstiden før du inngår avtale med banken. Du kan derfor akseptere lånetilbudet når som helst innenfor disse syv dagene.
Inngår du en låneavtale med flytende rente, vil kredittyter sende deg et varsel ved renteendring. Det samme gjelder om det er avtalt at kredittyter kan gjøre endringer i avtalte gebyrer eller andre kostnader. Gjøres det slike endringer skal kredittyter gi en begrunnelse for endringene. Du trenger ikke aktivt gjøre noe ved varsel fra kredittyter om endring av avtalen. Om du ikke foretar deg noe vil dette anses som et passivt samtykke til endringen som kredittyter foreslår.
For endringer før 1. juli 2023, har banker og kredittforetak tatt forbehold om ensidig endring av renter, gebyrer og andre kredittkostnader etter den gamle finansavtaleloven. Endringene må være saklig begrunnet i de alminnelige kredittvilkårene, og kan gjøres med seks ukers varsel.
For endringer av renter som varsles fra og med 1. juli 2023, vil forslag om endring av renter, gebyrer og andre kredittkostnader sendes med to måneders varsel etter den nye finansavtaleloven. Endringen må være saklig begrunnet i de alminnelige kredittvilkårene. Endringen aksepteres ved passivt samtykke (det vil si at du ikke trenger å gjøre noe om du aksepterer den foreslåtte endringen). Hvis du ikke ønsker å samtykke til endringen må du innen den fristen som er oppgitt i varslet, ta kontakt med kredittyter. Dersom du nekter å samtykke til en endring kan det medføre at kredittyter sier opp avtalen med deg. Oppsigelsesfristen vil i så fall være to måneder fra oppsigelsesvarsel. Nærmere informasjon om dette vil følge av varslet om renteendring fra kredittyter.
Den samme forklaringsplikten, kredittvurderingsplikten og avslagsplikten som kredittyter har overfor låntaker ved inngåelse av en kredittavtaler, gjelder også overfor kausjonist når en forbruker stiller kausjon i forbindelse med en kredittavtale. Ved kausjon knyttet til boliglån har også kausjonist en betenkningstid på sju dager. Dette kan du lese mere om under avsnittet «nytt ved kredittavtaler».
Banker og andre betalingstjenesteytere kan ikke uten saklig grunn nekte avtale om betalingstjenester på vanlige vilkår. Dette forutsetter at du har lovlig opphold i Norge og at det ikke er andre lover og regler som er til hinder for avtale.
Denne plikten gjelder overfor kunder som er bosatt eller registrert i Norge eller i et annet EØS-land. Betalingstjenesteyter kan uten å måtte oppgi en saklig grunn, nekte å inngå avtale med en kunde som ikke er bosatt eller registrert i EØS.
Retten til betalingstjenester forutsetter at du som kunde gir alle opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende kundekontroll. Om en slik kontroll ikke kan gjennomføres, eller om det følger av lovregler at en kunde skal avvises, gjelder ikke denne retten.
Ved søknad om betalingskonto skal banken eller betalingstjenesteyter svare deg, som forbruker, innen ti virkedager etter at alle nødvendige opplysninger for å avgjøre søknaden er mottatt.
«Betalingstjenester» omfatter en betalingskonto og vanlige betalingstjenester som for eksempel innskudd og uttak av kontanter og betalingstransaksjoner ved bruk av bankkort og nettbank.
Det er en forutsetning at banken eller betalingstjenesteyter generelt tilbyr slike tjenester. BankID er ikke et betalingsinstrument og omfattes derfor ikke av retten til betalingstjenester. Loven gir heller ingen rett til kreditt.
Er du interessert i de nærmere reglene om betalingstransaksjoner, betalingstjenester og kontoforhold finner du dette i ny finansavtalelov kapittel 4. Der finner du også regler om kontobytte, oppsigelse og sperring av konto f.eks. i form av kredittkort.
I ny finansavtalelov er det tatt inn regler om plikter og rettigheter ved avtaler og bruk av elektronisk signatur (som regel i form av BankID).
Du som kunde plikter å bruke din elektroniske signatur (BankID’en) i samsvar med vilkårene i BankID-avtalen. Du må ta alle rimelige forholdregler for å beskytte kodebrikke, personlige innlogging og passord. Dette betyr at du aldri skal dele passord og kode med andre under noen omstendigheter. Dersom du oppdager misbruk av BankID, bankkort eller kredittkort, må du varsle banken så fort som mulig. Dersom du ikke varsler misbruk så raskt som mulig, kan du få et større ansvar for tap
En tilbyder av BankID plikter å ha løsninger tilgjengelig slik at det til enhver tid kan mottas varsel om misbruk av brukerens BankID. Mottak av varsel skal bekreftes skriftlig av banken. Informasjon om hvordan misbruk skal varsles skal ligge lett tilgjengelig på bankens nettsider.
Ny finansavtaleloven innebærer færre endringer for næringsdrivende kunder enn for forbrukerkunder. I avtalene må det imidlertid gjøres en del endringer og presiseringer for å gjøre avtalene tilpasset næringsforhold siden lovens bestemmelser i stor grad er tilpasset forbrukere. Noen bestemmelser i loven er bindende også for avtaler mellom banken eller tjenesteleverandørene og næringsdrivende kunder. En oversikt over hvilke bestemmelser i loven som er gjort bindende i næringsforhold, fremgår i lovens § 1-9 annet ledd.
Siden avtalene kan avvike fra lovens bestemmelser så er det derfor viktig for næringsdrivende kunder å gå igjennom tilbud fra banken eller finansforetaket før avtaleinngåelse for å kartlegge hvilke rettigheter og plikter som gjelder.
Selv der banken eller finansforetaket har plikter etter loven overfor en næringsdrivende kunde, vil ikke disse pliktene innholdsmessig alltid gå like langt som overfor en forbrukerkunde. Dette fordi det forventes at en næringsdrivende er bedre i stand til å forstå innholdet og konsekvensene av ulike avtaler enn en forbrukerkunde. Banken eller finansforetaket vil for eksempel ikke ha samme plikt til å forsikre seg at en næringsdrivende har forstått de viktigste egenskapene i et produkt. Det er derfor viktig at næringsdrivende selv spør dersom noe er uklart.
Søker du lån eller en større økning i en rammekreditt som næringskunde, må banken (kredittyter) gjennomføre en grundig kredittvurdering av bedriften. Dette omfatter også en verdivurdering av sikkerhet for kreditten.
Tilbakeholder kunden opplysninger før inngåelse av kredittavtale, vil banken kunne ha grunnlag for å si opp avtalen i ettertid.
Kredittyter vil ikke ha forklaringsplikt i forbindelse med inngåelse av kredittavtale med en næringskunde. Kredittyter vil heller ikke ha avslagsplikt på samme måte som for en forbrukerkunde. Den næringsdrivende må selv gjøre en nøye vurdering av den risiko som ligger i et låneopptak.
Dersom en eller flere eiere i bedriften, eller en annen privatperson, skal stille som kausjonist for lån som skal tas opp av bedriften, vil kredittyter ha plikt til å behandle disse som forbrukere dersom dette f.eks. dreier seg om pant i bolig eller fritidseiendom. Dette betyr at kredittyter vil ha forklaringsplikt og avslagsplikt overfor disse, i tillegg til en kredittvurderingsplikt.
Kredittyter kan endre renten på avtaler med flytende rente. Kredittyter skal sende skriftlig varsel som opplyser om hva endringen går ut på og tidspunktet for ikrafttredelse av endringen. Varslet skal også blant annet inneholde opplysninger om kundens rett til førtidig tilbakebetaling av kreditten.
Når det gjelder regulering av fast rente og med referanserente vises det til den enkelte avtale.
Loven fastsetter at en betalingstjenesteyter må ha saklig grunn til å avslå å yte betalingstjenester på vanlige vilkår til en næringskunde. Plikten gjelder overfor kunder som er registrert i Norge eller i et annet EØS-land. Betalingstjenesteyter kan uten å måtte oppgi en saklig grunn, nekte å inngå avtale med en kunde som ikke er registrert i EØS.
Har du flere spørsmål om ny finansavtalelov? Kontakt din bank eller finansforetak for mer informasjon.
