Taksonomi for skadeforsikring

Taksonomien – EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter – er et klassifiseringssystem for hvilke aktiviteter som støtter en bærekraftig omstilling av økonomien.

Taksonomien består av seks overordnede miljømål der hvert mål har et sett med sektorer og aktiviteter. Disse har konkrete tekniske kriterier som beskriver hvordan aktivitet skal ha et vesentlig positivt bidrag til miljømålet. Målene er:

• Begrensning av klimaendringer
• Klimatilpasning
• Verne hav og marine ressurser
• Omstilling til sirkulær økonomi
• Stoppe forurensning
• Verne natur og biologisk mangfold

I tillegg er det utarbeidet kriterier for å sikre at en aktivitet ikke gjør vesentlig skade på andre miljømål («do no significant harm»). Dette er for å sikre at et miljømål ikke fremmes på bekostning av noen av de andre. En aktivitet er i samsvar med taksonomien dersom den oppfyller både kriteriene for vesentlig positivt bidrag og kriteriene for ikke vesentlig skade. I tillegg må aktiviteten oppfylle visse sosiale minstekriterier.

Taksonomiforordningen (2020/852) artikkel 18 beskriver hvilke prosedyrer som må være på plass i foretaket. Disse må være i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, herunder prinsippene og rettighetene fastsatt i de åtte kjernekonvensjonene som er angitt i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen og det internasjonale menneskerettighetsregelverket.

Taksonomiforordningen artikkel 8 introduserer nye rapporteringskrav for foretak omfattet av virkeområdet. Det skal rapporteres nøkkelindikatorer (KPIer) for å vise i hvilken grad et foretaks aktiviteter er i samsvar med taksonomiens tekniske kriterier. Forsikringsforetak skal rapportere én KPI for investeringer og én for premiedekning.

Det vil være en trinnvis utvidelse av virkeområdet for hvilke foretak som er omfattet av rapporteringskravene. I utgangspunktet er virkeområdet tilsvarende som for direktivet for ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU).[1] Dette gjelder store foretak (minst 500 ansatte) av allmenn interesse.[2] Med ikrafttredelsen av det nye rapporteringsdirektivet for bærekraftinformasjon (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) vil virkeområdet utvides tilsvarende med virkeområdet i CSRD.

• Rapporteringsåret 2024: foretak under virkeområdet til NFRD
• Rapporteringsåret 2025: for store foretak som i dag ikke er under virkeområdet til NFRD
• Rapporteringsåret 2026: SMB-er med noterte verdipapirer. Gjelder også små og ikke-komplekse foretak og captives (dersom disse er store foretak eller har noterte verdipapirer). SMB-er kan velge bort rapportering frem til 2028

[1] Taksonomirapporteringen vil inngå som en del av selskapsrapporteringen for foretakene. Dagens krav til bærekraftsrapportering kommer fra regnskapsloven § 3-3 c redegjørelse for samfunnsansvar. Denne gjennomfører direktivet for ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU). EU-kommisjonen har varslet en revidering av direktivet, med forslag om direktiv for bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive), med foreslått ikrafttredelse 01.01.2024

[2] Denne definisjonen er gitt i direktivet for ikke-finansiell rapportering (2014/95/EU) artikkel 19a og 29a, og foretak av allmenn interesse omfatter her blant annet alle forsikringsforetak

Taksonomiforordningen (2020/852) ble vedtatt av EU og trådte i kraft i 2020. De tekniske kriteriene for de klimarelaterte miljømålene ble vedtatt juli 2021, og EU-kommisjonen publiserte forslag til de fire gjenværende miljømålene i april 2023.

Rapporteringskravene har en trinnvis implementering, fra rapportering av hvilke aktiviteter som er omfattet av taksonomien («eligibility-rapportering») til i hvilken grad disse aktivitetene er i samsvar med taksonomiens tekniske kriterier («alignment-rapportering»). I EU trådte disse rapporteringskravene i kraft 1. januar 2022, med rapportering for de klimarelaterte miljømålene.

I Norge gjennomfører lov om bærekraftig finans taksonomiforordningen, og rapporteringskravene trer i kraft 1. januar 2024. Norge vil da følge EUs tidslinje, og norske foretak må da forberede seg på det rapporteringstrinnet som EU er på.

Klimarelaterte risikoer

Klimatilpasning er et av de overordnede målene i taksonomien, og aktivitetene beskrevet i taksonomien skal bidra til å sikre skadeforebygging, risikoreduksjon og sikring mot fysiske klimarisikoer og -skadehendelser.

Taksonomien gir eksempler på typer fysiske klimarisikoer (se tabell under). Disse inkluderer både kroniske og akutte fysiske klimarisiko som endringer i gjennomsnittstemperatur og nedbørsmønstre, og varmebølger, storm, tørke, ekstremnedbør og ras. Dette er ikke en fullstendig liste, men er eksempler på mulige relevante risikoer.

Skadeforsikring er inkludert som en aktivitet som støtter målet om klimatilpasning av økonomien. Skadeforsikring er en såkalt «muliggjørende aktivitet»[1] som bidrar til bedre klimatilpasning innen andre sektorer og næringer, i tillegg til en generell klimarobusthet.

[1] En aktivitet er å anse som «muliggjørende» (enabling) dersom den bidrar til at andre aktiviteter bidrar vesentlig til minst et av taksonomiens miljømål.

De tekniske kriteriene kort fortalt

De tekniske kriteriene for skadeforsikring viser hvilke typer forsikringsdekninger som er relevante for taksonomivurdering og -rapportering, og hvilke krav som må oppfylles for at en forsikringsdekning skal vurderes som i samsvar med kriteriene. En forsikringsdekning er i samsvar med taksonomien – og støtter målet om klimatilpasning – dersom det oppfyller fem overordnede kriterier, i tillegg til å overholde kravene om å ikke gjøre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene, og kravet om å utøve virksomheten i tråd med sosiale minimumsstandarder.

Forsikringsdekningene er basert på kategoriene i Solvens II-regelverket, og omfatter disse:

a) Utgifter til medisinsk behandling
b) Inntektstap
c) Yrkesskadeforsikring
d) Ansvarsforsikring motorvogn
e) Annen skade motorvogn
f) Sjø-, luftfarts- og transportforsikring
g) Brann og andre skader på eiendom
h) Assistanse (reiseforsikring)

En forsikringsdekning er i samsvar dersom den oppfyller disse kriteriene:

1. Ledende innen modellering og prisfastsettelse av klimarisikoer
2. Produktutforming
3. Innovative forsikringsdekningsløsninger
4. Datautveksling
5. Høyt servicenivå etter katastrofer

For skadeforsikring er det kun formulert krav til ikke vesentlig skade for ett annet miljømål, begrensning av klimaendringer. Dette sier at «aktiviteten omfatter ikke forsikring av utvinning, lagring, transport eller fremstilling av fossile brennstoff eller forsikring av kjøretøy, eiendom eller andre aktiver til slike formål.» 

Her anbefaler EU-kommisjonen å ta utgangspunkt i oversikten over NACE-koder og vurdere hvilke av disse som er relevante for aktivitetene beskrevet over. Det vil også være nødvendig at hvert enkelt forsikringsforetak vurderer hvilke aktiviteter bedriftskundene bedriver, og i hvilken grad disse kan inkluderes i listen over.  

Finans Norge vurderer at mindre lagring av drivstoff, propan eller lignende ikke omfattes av kriteriene for ikke vesentlig skade.

For det første året med taksonomirapportering i Norge, da finansielle foretak skulle rapportere hvor stor andel av eksponeringer og porteføljen som var omfattet (eligiable) av taksonomien lagde Finans Norge i samarbeid med medlemmene maler for taksonomirapporteringen.

Nå som taksonomien har gått inn i en ny fase, er ikke disse malene aktuelle lengre. Uoffisielle oversettelser av kommisjonsforordningene som regulerer rapporteringskravene, deriblant redigerbare maler for rapportering, finnes på Finansdepartementets samleside om taksonomien (se nederst på siden, under «rapporteringskrav» og kommisjonsforordning 2021/2178 og 2323/2486).

Skadeforsikringsbransjen har, gjennom Finans Norge, en avtale med offentlige myndigheter om deling av skadedata gjennom Kunnskapsbanken. Finans Norge har utarbeidet forslag til tekst som forsikringsforetakene kan bruke til nettsider eller annen kommunikasjon, som beskriver delingen av data og hvordan denne relaterer til taksonomien. 

Last ned eksempeltekst

I tråd med forsikringsdekningene (LoBs) som er beskrevet i taksonomiens tekniske kriterier a – h, følger en oversikt over produkter som inngår i disse.