Næringspolitikk

Klima- og naturskader: verdien av å forebygge

Med villere, våtere vær i tiden som kommer, vil risikoen for natur- og klimarelaterte skader øke. Allerede har vær- og naturskader på bygninger og innbo kostet oss 35 milliarder kroner siste 10 år. Og dette er bare én del av et større bilde. For i tillegg kommer skader på biler, båter, personer, vei, infrastruktur, skog og mer. 

Mer ekstremvær i tiden som kommer, krever handlekraft. Derfor er det viktig at en satsing på klimaforebygging står i samsvar med utfordringene vi står overfor.

Les mer i Finans Norges årlige klimarapport.

I Norge har 650 000 personer helseforsikring, og ni av ti av disse er forsikret gjennom arbeidsgiver. De fleste bruker forsikringen til fysikalsk behandling, det vil si til fysioterapi eller kiropraktor. Slik er det mange arbeidstakere som får hjelp med sine plager, før de utvikler seg til større problemer – og potensielle sykemeldinger.

Enkelte partier har tatt til orde for å innføre avgift på helseforsikring. Det vil ramme bedriftene, som opplever dette som en viktig forsikring for sine ansatte. Særlig gjelder det bønder og mindre bedrifter, som er spesielt avhengige av enkeltpersoner.

En annen samfunnsmessig fordel med helseforsikring, er at det tilføres mer midler inn i den norske helsesektoren. Det er blant annet fordi fysioterapeuter og psykologer uten kommunal driftsavtale blir mer tilgjengelig for folk. Slik får vi en større pott å bruke på helsetjenester, med flere valgmuligheter – også for de uten mulighet til å betale slike tjenester fra egen lomme.

ℹ️ Sammenlignet med offentlige sykehus, utgjør erstatningene etter helesforsikringer bare én prosent av kostnadene ved å drive sykehus og andre institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten i Norge. Helseforsikring er altså et lite supplement i den store sammenhengen, særlig når det gjelder leger og spesialister.

Finans Norge har ønsket et obligatorisk register over fritidsbåter i mange år. Det vil gi bedre oversikt over båteierne, noe som er viktig blant annet for å unngå forsøpling av havet og for å forhindre kriminalitet.

I dag er eierløse og forlatte båter langs kysten et stort problem. Vrakbåter forsøpler og forurenser havet, særlig når de synker. I tillegg koster det samfunnet å få båtene fjernet. Uten et obligatorisk småbåtregister, er det håpløst å finne eierne av båtene.

Obligatorisk småbåtregister vil også hjelpe politi, brannvesen og Redningsselskapet med å enkelt kunne finne navn på forulykkede ved båtulykker.

Et annet viktig poeng med å innføre obligatorisk register, er å forhindre hvitvasking, forsikringssvindel og annen kriminalitet knyttet til båt. Finans Norge ønsker derfor at myndighetene på nytt skal vurdere et obligatorisk småbåtregister.

Har du forsikring i et norsk forsikringsselskap i dag og selskapet går konkurs, er du sikret hel eller delvis dekning for eventuelle skader gjennom garantiordningen for skadeforsikring i Norge. Garantiordningens formål er å hindre tap hos privatpersoner og små- og mellomstore virksomheter, dersom deres forsikringsselskap ikke klarer å innfri sine forpliktelser.

Innad i EU er det imidlertid store forskjeller på hvordan garantiordningene er innrettet i hvert enkelt land. Konsekvensen av dette kan være at privatpersoner faller mellom to stoler. Eksempelvis kan du risikere å ikke være sikret dersom du får en skade, og har forsikringen din i et utenlandsk forsikringsselskap uten filial i Norge som går konkurs. Vi er opptatt av at alle skal være dekket av en garantiordning. 

I EU arbeides det nå med en minimumsharmonisering av garantiordningene, som dermed vil kunne kreve endringer av den norske ordningen. Vi ønsker å etablere hensiktsmessige løsninger tilpasset nytt regelverk i EU, som sikrer like konkurransevilkår for selskapene på tvers av land og som også favner forsikringsdekninger utover de lovpålagte forsikringene.

Yrkesskadeforsikring er en lovpålagt forsikring, som kjøpes av arbeidsgiver. Forsikringen gir de ansatte økonomisk trygghet, dersom de skader seg mens de er på jobb. Forsikringen skal blant annet dekke inntektstap, utgifter og eventuell ménerstatning i forbindelse med sykdom eller skade. I tillegg til yrkesskadeforsikringen, vil også folketrygden gi erstatning til sakdelidte etter arbeidsuhell og sykdom.

Dagens yrkesskadeordning er over 30 år gammel, og det er visse forhold som med fordel kan vurderes, justeres og forbedres. Et overordnet formål bør være at lidelser som reelt er pådratt i arbeidslivet, bør dekkes i den arbeidsgiverfinansierte forsikringsordningen. 

Finans Norge er derfor positiv til en helhetlig gjennomgang av ordningen. Det er imidlertid viktig å gjennomgå ordningen samlet og helhetlig, og ikke se på enkeltdeler isolert.