Formålet med bransjeavtalen om avkastningsprognoser, er å standardisere de forutsetninger pensjonsinnretningene legger til grunn for sine prognoser for fremtidig avkastning og risiko for produkter med investeringsvalg, samt å stille krav om synliggjøring av investeringsrisiko gjennom en standardisert metodikk.
Målsettingen med å standardisere avkastningsforutsetningene å sikre at konkurransen skjer på likest mulig vilkår mellom aktørene, ved at den enkelte pensjonsinnretning ikke selv skal kunne velge parameterverdier i prognosene for å påvirke den forventede fremtidige avkastningen og risiko som kunden blir forelagt.
Standardiseringen vil også gjøre det mulig for kunder og øvrige interessenter å foreta sammenligninger mellom ulike leverandører av investeringsvalgsprodukter og mellom ulike produkter, under likere forutsetninger. Dette vil gjøre det mulig for kundene å foreta informerte valg, og antas i tillegg å medføre effektiviseringsgevinster for kundene.
Finans Norge vurderer avkastningssatsene i bransjeavtalen nøye i lys av til enhver tid relevant informasjon, og fremmer årlige vurderinger for Finans Norges bransjestyre liv og pensjon.
Finans Norge har gjennom 2024 vurdert behovet for å foreta endringer i bransjeavtalens avkastningssatser.
Modellen for oppbygging av avkastningssatser i avtalen er basert på de samme prinsipper som benyttes i fastsettelsen av forventet realavkastning for Statens pensjonsfond utland (SPU), der det tas utgangspunkt i en langsiktig realavkastning av en antatt risikofri plassering (korte statssertifikater), med tilhørende påslag for risikopremier for termin, kreditt og aksjer.
Avkastningsforutsetningene tar i hovedsak utgangspunkt i Finansdepartementets publiserte anslag for forventet realavkastning og risiko i de internasjonale aksje- og obligasjonsmarkedene, og Finans Norge har i sin vurdering hatt uformelle diskusjoner om disse anslagene og behovet for eventuelle endringer i Finans Norges avkastningsforutsetninger med fagmiljøer hos egne medlemmer, norske myndigheter, samt andre sentrale aktører, herunder J. P. Morgan Asset Management.
Basert på vurderingen som er gjort og dialogen med eksterne aktører, ble det den 5. februar 2025 vedtatt følgende endring i avkastningsforutsetningene:
Dette gir følgende satser forventet realavkastning og forventet risiko for de ulike aktivaklassene:
|
|
Forventet realavkastning |
Forventet volatilitet |
|
Pengemarked |
0,75 |
2 |
|
Kredittobligasjoner |
1,50 |
6 |
|
Aksjer |
4,25 |
16 |
Endringene begrunnes som følger:
Løpetidspremie
Løpetidspremien reflekterer en kombinasjon av renterisiko, inflasjonsrisiko, likviditetsrisiko og investorenes behov for å bli kompensert for å gi opp fleksibiliteten ved å låse kapitalen over lengre tid. Dermed blir premien en essensiell komponent for å balansere risiko og avkastning i obligasjonsmarkedet.
Generelt skyldes en økning i løpetidspremie ulike faktorer som gjenspeiler endringer i den økonomiske og finansielle situasjonen, herunder høyere usikkerhet om renter og inflasjon, redusert støtte fra sentralbanker, økt utstedelse av lange obligasjoner og endrede risikopreferanser blant investorer. Disse faktorene bidrar samlet sett til at investorer krever en høyere kompensasjon for å holde lange obligasjoner i dagens marked. Historikk viser også at det vil være en løpetidspremie over tid[1].
Løpetidspremien i obligasjonsmarkedet ser nå ut til å være på vei tilbake etter å ha vært lav eller negativ i en lengre periode, og selv om rentekurven fortsatt er relativt flat er det den siste tiden observert en svak positiv løpetidspremie i amerikanske renter.
På bakgrunn av dette økes løpetidspremien med 0,25 prosentpoeng fra 0 prosent til 0,25 prosent.
Dette innebærer at realavkastningen for statsobligasjoner blir 0,75 prosent (kort realrente 0,5 prosent + løpetidspremie 0,25 prosent). Dette er noe høyere enn Finansdepartementets gjeldende anslag for statsobligasjoner i SPU, ettersom det er SPUs samlede obligasjonsportefølje av 70 prosent statsobligasjoner og 30 prosent selskapsobligasjoner som forventes å gi 0,75 prosent realavkastning. SPU har imidlertid ikke oppdatert sine anslag for avkastning siden 2017.
Nærmere om aksjepremien
Aksjepremien (meravkastningen over statsobligasjoner) holdes uendret på 3,5 prosent. Dette er noe høyere enn SPUs anslag på 3,0 prosent, og begrunnes med at pensjonsinnretningene i Norge normalt har en annen sammensetning enn SPUs aksjeportefølje, blant annet en høyere vekt av norske aksjer (som kan antas å ha høyere markedsrisiko).
Det kan argumenteres mot å ha en såpass høy aksjepremie i forhold til SPU, ettersom historisk realavkastning ikke har vært høyere for norske aksjer enn globale (dvs. den høye aksjepremien antatt her er bare basert på en teoretisk modell). En aksjepremie på 3,5 prosent er likevel innenfor intervallet på 2-4 prosentenheter som Mork-utvalget estimerte aksjepremien til å være[2].
Det kan også argumenteres mot å øke realavkastningen for aksjer akkurat nå, ettersom aksjer er priset relativt høyt, f.eks. målt ved P/E. Økningen forsvares imidlertid ettersom risikopremien for aksjer (meravkastningen over statsobligasjoner) holdes uendret. Det er også slik at avkastningssatsene primært skal gjelde for pensjonsprognoser på lang sikt, hvilket innebærer at det i mindre grad er behov for å ta hensyn til dagens verdsetting i markedet.
Endringen får virkning fra 12. februar 2025.
[1] Jf. «UBS Global investment Returns Yearbook 2024”: https://www.ubs.com/global/en/investment-bank/insights-and-data/2024/global-investment-returns-yearbook.html
[2] Jf. NOU 2016:20 «Aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland», side 90: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou2016-20/id2516269/sec1
