Formålet med bransjeavtalen om avkastningsprognoser, er å standardisere de forutsetninger pensjonsinnretningene legger til grunn for sine prognoser for fremtidig avkastning og risiko for produkter med investeringsvalg, samt å stille krav om synliggjøring av investeringsrisiko gjennom en standardisert metodikk.
Målsettingen med å standardisere avkastningsforutsetningene å sikre at konkurransen skjer på likest mulig vilkår mellom aktørene, ved at den enkelte pensjonsinnretning ikke selv skal kunne velge parameterverdier i prognosene for å påvirke den forventede fremtidige avkastningen og risiko som kunden blir forelagt.
Standardiseringen vil også gjøre det mulig for kunder og øvrige interessenter å foreta sammenligninger mellom ulike leverandører av investeringsvalgsprodukter og mellom ulike produkter, under likere forutsetninger. Dette vil gjøre det mulig for kundene å foreta informerte valg, og antas i tillegg å medføre effektiviseringsgevinster for kundene.
Finans Norge vurderer avkastningssatsene i bransjeavtalen nøye i lys av til enhver tid relevant informasjon, og fremmer årlige vurderinger for Finans Norges bransjestyre liv og pensjon.
Finans Norge har gjennom 2023 vurdert behovet for å foreta endringer i bransjeavtalens avkastningssatser.
Modellen for oppbygging av avkastningssatser i avtalen er basert på de samme prinsipper som benyttes i fastsettelsen av forventet realavkastning for Statens pensjonsfond utland (SPU), der det tas utgangspunkt i en langsiktig realavkastning av en antatt risikofri plassering (korte statssertifikater), med tilhørende påslag for risikopremier for termin, kreditt og aksjer.
Avkastningsforutsetningene tar i hovedsak utgangspunkt i Finansdepartementets publiserte anslag for forventet realavkastning og risiko i de internasjonale aksje- og obligasjonsmarkedene, og Finans Norge har i sin vurdering hatt uformelle diskusjoner om disse anslagene og behovet for eventuelle endringer i Finans Norges avkastningsforutsetninger med fagmiljøer hos egne medlemmer, norske myndigheter, samt andre sentrale aktører, herunder J. P. Morgan Asset Management.
Basert på vurderingen som er gjort og dialogen med eksterne aktører, ble det den 8. februar 2024 vedtatt følgende endringer i avkastningsforutsetningene:
Dette gir følgende satser forventet realavkastning og forventet risiko for de ulike aktivaklassene:
|
|
Forventet realavkastning |
Forventet volatilitet |
|
Pengemarked |
0,75 |
2 |
|
Kredittobligasjoner |
1,25 |
6 |
|
Aksjer |
4,0 |
16 |
Endringene begrunnes som følger:
Realrente
Bransjeavtalens sats for realrente ble ved inngangen til 2021 satt ned med 0,25 prosentpoeng, fra 0,50 prosent til 0,25 prosent på grunn av den gangen svært lave (og negative) realrenter. De lave rentene var i stor grad drevet av sentralbankenes svært ekspansive pengepolitikk med styringsrenter nær null og omfattende kvantitative lettelser, som resulterte i en betydelig økning av tilbudet av kapital i de globale finansmarkedene. Når inflasjonen tiltok mot slutten av 2021 ble sentralbankene tvunget til å reversere denne politikken, hvilket har medført at realrentene har steget fra de unormalt lave nivåene og kommet tilbake til nivåene fra før finanskrisen. Langsiktige inflasjonsforventninger ligger også relativt stabilt på sentralbankenes mål.
Sentralbanker har hevet sine anslag på realrenter, og flere aktører har pekt på at realrenten i likevekt kan bli høyere i tiden fremover, blant annet på grunn av økt investeringsetterspørsel drevet av det grønne skiftet og større tilbud av sikre aktiva drevet av økte offentlig utgifter og påfølgende utstedelser av statsgjeld. Det er etter all sannsynlighet rimelig å anta en økning i nøytrale realrenter og en oppgang i korte realrenter og Finans Norge mener på bakgrunn av dette at en forsiktig økning på 0,25 prosentpoeng i bransjeavtalen kan forsvares.
Kredittpremie
Som følge av at avkastningen på risikofrie investeringer har økt, har også markedet begynt å kreve høyere risikopremie (investorene «drar opp» kredittpremien). Finans Norge mener derfor at en forsiktig økning av satsene for kredittpremie for pengemarked og kredittobligasjoner på henholdsvis 0,15 og 0,25 prosentpoeng kan forsvares. Den forholdsvis større endringen i kredittpremien for kredittobligasjoner skyldes at en investor typisk vil få bedre betalt for kredittrisiko desto lenger ut på rentekurven vedkommende beveger seg.
Aksjepremie
Finans Norge mener det ikke er grunn til å endre den gjeldende aksjepremien (meravkastning over statsobligasjoner) på 3,5 prosent, og støtter seg her på uttalelser fra sentrale aktører som Credit Suisse. En aksjepremie på 3,5 prosent er også innenfor intervallet på 2-4 prosentenheter som Mork-utvalget estimerte aksjepremien til å være. Siden kredittpremien for kredittobligasjoner økes med 0,25 prosentpoeng, vil aksjepremien over kredittobligasjoner reduseres med 0,25 prosentpoeng, fra 3,0 prosent til 2,75 prosent.
Endringene får virkning fra 15. februar 2024.
