Høyesterett har i en nylig avsagt dom slått fast at arbeidsgiver ved oppsigelse av en gravid arbeidstaker må kunne dokumentere klar sannsynlighetsovervekt for at oppsigelsen skyldes andre forhold enn graviditeten.
Bakgrunnen for saken var en gravid arbeidstaker som fikk svangerskapsplager og senere ble delvis sykmeldt. Noen uker ut i sykmeldingen ble hun sagt opp begrunnet i nødvendig omstilling og nedbemanning.
I henhold til arbeidsmiljøloven § 15-9 skal oppsigelse av gravide anses å ha sin grunn i dette forhold dersom ikke noe annet gjøres «overveiende sannsynlig». Høyesterett uttaler at lovgiver har ment å stille strenge krav til arbeidsgivers bevis for at oppsigelsen skylder andre grunner enn graviditet og at begrepet «overveiende sannsynlig» må forstås som et krav om klar sannsynlighetsovervekt.
Høyesterett kom til at bedriften, med grunnlag i de bevis som ble fremsatt samt manglende drøftelser etter § 15-1, ikke oppfylte dette beviskravet.
Det er verdt å merke seg at Høyesterett i denne saken uttaler at arbeidsgiver har «vanskeliggjort sin posisjon og mulighet» til å oppfylle beviskravet ved å ikke ha gjennomført drøftelser etter arbeidsmiljøloven § 15-1. Dommen kan dermed gi nyttig veiledning for hvilken betydning manglende drøftelser kan ha for bevisbedømmelsen i slik saker, og klargjør med det viktigheten av å gjennomføre drøftelser før beslutning om oppsigelse.
