Arbeidstid - overtid og mertid
Det er viktig å skille mellom overtidsarbeid og merarbeid. Overtidsarbeid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6 og sentralavtalen § 11.
Det er viktig å skille mellom overtidsarbeid og merarbeid. Overtidsarbeid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6 og sentralavtalen § 11.
Vilkårene for overtidsarbeid og merarbeid er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-6 (1). "Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det".
Vilkårene for å bli fritatt fra overtidsarbeid og mertid er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-6 (10). Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre overtidsarbeid når helsemessige eller vektige sosiale grunner tilsier det. Arbeidstaker har også rett til å bli fritatt når vedkommende av andre personlige grunner ber om det, og arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.
Overtidsarbeid er etter loven definert som arbeid utover den alminnelige arbeidstid jfr. § 10-6 (2). Dette betyr at arbeid utover 40 timer pr. uke og 9 timer pr. dag regnes som overtidsarbeid. Med arbeidstid menes den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren. Pauser regnes normalt ikke som arbeidstid, jfr. § 10-9.
Sentralavtalen definerer overtidsarbeid som "pålagt arbeid utover avtalt arbeidstid", jfr. § 11 nr. 4 første setning. Overtidsbetaling skal mao. gis hvis det blir utført arbeid utover den daglige og ukentlige fastsatte arbeidstid for heltidsansatte i den enkelte finansbedrift. Det følger av sentralavtalen § 3 nr. 1 at den ukentlige arbeidstiden ikke skal overstige 37,5 timer netto per uke. Det er mao. en forskjell på overtid etter loven og betalt overtid etter tariffavtalen.
Lovens grenser for overtid beregnes ut fra lovens definisjon på arbeidstid, se ovenfor. Dette betyr at grensene kan økes med 2,5 timer per uke i såkalt "frie" overtidstimer. I den utstrekning bedriften har lavere ukentlig arbeidstid enn 37,5 timer blir de "frie overtidstimene" tilsvarende flere.
Følgende grenser gjelder, jfr. arbeidsmiljøloven § 10-6:
Satsene for overtidsbetaling er regulert i sentralavtalen § 11 nr. 1 og 2. Det skal betales 50% eller 100% overtidsbetaling (avhengig av tidspunktet for arbeidet) ut fra den enkelte ansattes lønn, uavhengig av lønnstrinn. Grunnlaget er månedslønn (regulativlønn) dividert med 155, jfr. § 11 nr. 3.
Hvis finansbedriften har innført ordning med forskjøvet arbeidstid, har ansatte som omfattes av slike ordninger ikke krav på overtidsbetaling ved arbeid innenfor tidsrammene for slike ordninger. Det samme gjelder for frivillig arbeid innenfor eventuell fleksitidsordnings yttergrense.
De timene som overtidsarbeidet representerer kan avspaseres time mot time, men overtidsatsen(e) må utbetales.
Overtidsbetaling regnes bare i hele og halve timer, jfr. sentralavtalen § 11 nr. 5. Ved utløpet av hver oppgjørsperiode (normalt 1 gang i måneden) summeres all overtid etter 50% og 100%-satsene hver for seg. Avrunding av minutter til hele og halve timer foretas ved at 30 minutter eller mer forhøyes til nærmeste hele time hver for seg, mens 29 minutter eller mindre faller bort. Det fremgår videre av bestemmelsen at sporadisk overtidsarbeid på mindre enn 1/2 time ikke betales.
Bestemmelsen er ment å fange opp tilfeller hvor de ansatte enkelte ganger blir oppholdt med en telefon eller på andre måter forhindret fra å forlate arbeidsstedet ved arbeidstids slutt. Dersom slikt kortvarig overtidsarbeid får preg av å være en mer jevnlig tilbakevendende situasjon, må beregningsregelen i § 11 nr. 5 første setning anvendes.
For arbeidstaker som har redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (4), eller som er deltidsansatt, regnes den arbeidstid som går ut over den avtalte tid, men innenfor den alminnelige arbeidstid, som merarbeid. Ansatte med slik arbeidstid og som arbeider utover denne avtalte tid, har ikke krav på overtidstillegg for den tid som faller innenfor normal arbeidstid for heltidsansatte.