Hege Hodnesdal er direktør for skadeforsikring i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg
Hvert halvår definerer Bransjestyre risiko og skade (BRS) hvilke saker som er viktigst for skadeforsikringsområdet i Finans Norge å jobbe næringspolitisk med. Disse sakene kalles topp rullerende 5 – eller TR5. Her er de fem viktigste sakene for våren 2023.
Naturskadeforsikringsordningen er en velfungerende ordning, som sikrer at alle med bygningsforsikring mot brann, også er forsikret mot naturskader – med lik premiesats uansett hvor i landet du bor. Forsikringsordningen som administreres gjennom Norsk Naturskadepool, ble etablert i 1980 i sin nåværende form.
Endringer i naturskadeforsikringsloven ble vedtatt av Stortinget i 2022, men er ikke trådt i kraft. Blant annet skal skadeforsikringsselskapene nå avsette naturskadekapital i et fond, som skal forvaltes av Norsk Naturskadepool.
Finans Norge vil arbeide for at forskrifter om naturskadeforsikringsordningen blir mest mulig hensiktsmessig med tanke på drift av ordningen. Viktige avklaringer rundt de nye reglene, blant annet dato for ikrafttredelse av nytt regelverk, vil også følges opp.
Videre har Finans Norge i en årrekke påpekt behovet for å innarbeide insentiver til å forebygge naturskader i ordningen. Siden naturskadeforsikringsordningen ble etablert i 1980, har både klimaendringer og utbygging ført til flere og hyppigere naturskader. Dermed blir dette behovet stadig større.
Da Stortinget vedtok endringene i naturskadeforsikringsordningen i 2022, vedtok de også en anmodning om å vurdere mulighetene for å innrette naturskadeforsikringsordningen slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging. Finans Norge vil jobbe for at gode løsninger knyttet til skadeforebygging innarbeides i ordningen.
Med klimaendringene kommer også flere skader. Mer ekstremvær med flom, skred og overvann, gjør at vi må bli flinkere til å tilpasse oss klima for å forebygge skader. Et viktig steg på veien mot et mer klimarobust samfunn, er kunnskap.
Derfor har Finans Norge initiert prosjekter med Menon Economics og NGI, hvor de har undersøkt «verdien av å forebygge» og skal i neste trinn utforske finansieringsmuligheter for gode forebyggingstiltak. Dette vil forhåpentligvis kunne bidra til bedre prioritering og gjennomføring av klimatilpasning og forebygging på kommunalt og nasjonalt nivå.
Et annet viktig område knyttet til klima, er EUs taksonomi. Taksonomien er et klassifiseringssystem som bestemmer hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige, og er en bærebjelke i EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Taksonomien er et viktig verktøy for å fremskynde det grønne skiftet og forhindre såkalt «grønnvasking». EU har klassifisert en rekke aktiviteter, som står for store deler av klimagassutslippene i EU. Vi vil jobbe for at EUs taksonomi er relevant fra et norsk perspektiv og mulig å implementere for norske skadeforsikringsselskaper.
Yrkesskadeforsikring er en lovpålagt forsikring, som kjøpes av arbeidsgiver. Forsikringen gir de ansatte økonomisk trygghet hvis de skader seg mens de utfører arbeid for arbeidsgiveren. Forsikringen skal blant annet dekke inntektstap, utgifter og eventuell ménerstatning i forbindelse med sykdom eller skade. I tillegg til yrkesskadeforsikringen, vil også folketrygden gi erstatning til skadelidte etter arbeidsuhell og sykdom.
Dagens yrkesskadeordning er over 30 år gammel, og det er visse forhold som med fordel kan vurderes, justeres og forbedres. Et overordnet formål bør være at lidelser som reelt er pådratt i arbeidslivet skal dekkes i den arbeidsgiverfinansierte forsikringsordningen.
Finans Norge er derfor positiv til en helhetlig gjennomgang av ordningen. Det er imidlertid viktig å gjennomgå ordningen samlet og helhetlig, og ikke se på enkeltdeler isolert. Dette vil Finans Norge arbeide med i året som kommer.
Garantiordningens formål er å hindre tap hos privatpersoner og små- og mellomstore virksomheter, dersom deres forsikringsselskap ikke klarer å innfri sine forpliktelser.
En av utfordringene med dagens garantiordning i Norge, er at den kun gjelder norske skadeforsikringsselskaper og filialer. Det vil si at norske kunder med forsikring i utenlandske grensekryssende selskaper ikke er sikret dersom selskapet skulle gå konkurs. Et eksempel som har aktualisert problemstillingen, er Alpha-konkursen i 2018. Alpha Insurance var et dansk selskap som gikk konkurs, og som hadde solgt yrkesskadeforsikring til norske bedrifter. Det førte til at ansatte med yrkesskader i disse bedriftene plutselig stod uten forsikringsdekning. Endringer i garantiordningen, skal forhindre slike tilfeller i fremtiden.
Det er vedtatt endringer i motorvogndirektivet for å sørge for at alle skadelidte får erstatningen de har krav på ved insolvens. Det tyder på at Trafikkforsikringsforeningen (TFF) kan bli insolvensorgan som følge av endringene. I dag er TFF ansvarlig kun for uforsikrede kjøretøy. Finans Norge støtter en ordning hvor TFF er insolvensorgan, og jobber med å få dette avklart.
Finans Norge vil følge med på diskusjonen rundt utvidelse av garantiordningen, og arbeide for at det blir en fornuftig forvaltningsmodell i Norge.
En sirkulær økonomi innebærer at det vi produserer skal tære mindre på jordens ressursgrunnlag. Ved å gjenbruke mer og produsere mindre, kan vi bidra til dette. Gode sirkulære løsninger er stadig viktigere for å nå verdens klimamål, og forsikringsselskapene er i en unik posisjon til å bruke slike løsninger.
Forsikringsselskapene erstatter ting som blir tapt eller skadet for mange milliarder hvert år. Dermed har også forsikringsnæringen store muligheter til å bidra med gjenbruk og reparasjon av eksempelvis mobiltelefoner, bildeler eller byggmateriell, fremfor nykjøp.
I dag finnes det både muligheter og hindringer for økt sirkulærøkonomi i forsikringsbransjen. Derfor vil Finans Norge jobbe for å identifisere hindrene og bedre rammevilkårene for sirkulærøkonomi.
