Nyhetsbrev om bærekraftig finans

Initiativ for utvidet mandat for Brønnøysundregistrene 

Finans Norge har, i samarbeid med NHO, Revisorforeningen og Regnskap Norge, tatt et initiativ ovenfor Nærings- og fiskeriminister Jan Christian Vestre, for at Brønnøysundregistrene skal få et utvidet mandat til også å inkludere bærekraftsrapportering i deres arbeid. Det vi ønsker er at Brønnøysundregistrene får mandat til to nye oppgaver. Oppgave en er å samle allerede eksisterende offentlige datasett og gjøre disse tilgjengelige for bedrifter. Dette for å gjøre det enklere for bedrifter å rapportere godt om bærekraft. Oppgave to er å samle og videreformidle bærekraftrapportering fra bedriftene. Dette vil gjøre det enklere for interessenter, deriblant finansnæringen, å samle rapporterte bærekraftsdata fra bedrifter, samt å berede grunnen for innføringen av det nye European Single Access Point (ESAP) i Norge.  

Administrasjonen vil følge opp Brønnøysundregistrene, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Finansdepartementet ang. dette initiativet. 

Les mer her: Pressemelding om initiativet  

Oppdatering om bransjeprogrammet for kompetanseutvikling i finansnæringen 

Finansnæringen har fått tildelt bransjeprogram for kompetanseheving innen bærekraftig finans. Bransjeprogrammene er et trepartssamarbeid mellom staten, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. Tildelingen er gitt etter felles søknad fra Finansforbundet og Finans Norge.  

Programstyret består av direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og partene i arbeidslivet. Programstyret skal fastsette læringsmålene som kompetanseutviklingsprogrammene skal nå. For å sikre at bransjeprogrammet bidrar til å fylle det faktiske kompetansebehovet i finansnæringen, er det opprettet en referansegruppe med representanter fra næringen som skal gi råd om hvilke læringsmål som er relevante. 

Når læringsmålene er fastsatt vil det sendes ut en utlysningstekst som utdanningsinstitusjoner kan levere tilbud på. Utlysningstekst skal være klar i desember 2023. Kompetanseprogrammene som utvikles skal kunne kombineres med full jobb og være gratis å delta på. 

Regulatorisk oppdatering

Høring av offentliggjøringsforordningen 

Som annonsert tidligere har EU-kommisjonen åpnet for innspill til mulig revidering av offentliggjøringsforordningen (SFDR).  

Høringen dekker disse hovedtemaene: 

1. Nåværende krav i SFDR 
2. Interaksjon med annet regelverk 
3. Mulige endringer i kravene for finansmarkedsdeltakere, og 
4. Mulig etablering av merkeordning for finansprodukter

Høringen har frist 15. desember, og Finans Norge jobber med et høringssvar i samarbeid med Verdipapirfondenes forening (VFF). 

Høring av EUs standard for grønne obligasjoner i Norge 

I juli 2021 publiserte EU-kommisjonen forslag til forordning som oppretter en europeiske standard for grønne obligasjoner (EU Green Bond Standard, EU GBS). Administrasjonen forventer at denne standarden vil sameksistere med eksisterende rammeverk etter for eksempel ICMA-standarden. Etter en rekke utsettelser og forsinkelser ble det i mars 2023 meldt om enighet i trilogforhandlingene mellom Rådet, EU-parlamentet (EP) og EU-kommisjonen. Til tross for dette har ikke den endelige forordningen blitt formelt vedtatt eller publisert. 

I starten av oktober vedtok EP en omskrevet versjon av EU GBS, riktignok uten å endre meningsinnholdet i forordningen. Det er gjort en rekke språklige endringer, med intensjonen å gjøre forordningen enklere å forstå og bruke. Rådet fulgte opp med å vedta den nye versjonen fra EP. Dermed ligger alt til rette for at forordningen som introduserer EU GBS formelt publiseres i Official Journal mot slutten av 2023 eller tidlig i 2024. Forordningen vil tre i kraft 12 måneder etter den er publisert. 

I Norge har Finanstilsynet, på oppdrag fra Finansdepartementet, utredet forslaget til forordning. Finanstilsynet foreslår at forordningen gjennomføres i verdipapirhandelloven. Tilsynet foreslår også enkelte lovendringer som er nødvendige for at tilsynsmyndighetene skal ha hjemmel for nødvendige virkemidler og tiltak.  

Finanstilsynets utredning er ute på høring til 10. januar 2024. 

Terskelverdier for topp 15 og 30 prosent mest energieffektive bygg i Norge

NVE har kommet med sine anbefalinger til OED ang. terskelverdier for de topp 15 og 30 prosent mest energieffektive byggene i Norge bygget før 31.12.2020 iht. taksonomiens kriterier for vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer og klimatilpasning for eksisterende bygg. Dette er en viktig sak for finansnæringen, og administrasjonen skrev et brev til Olje- og energidepartementet der vi utdypet våre posisjoner på området. Berørte departement (Olje- og energidepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet) ønsket et møte med administrasjonen for at vi kunne utdype våre poeng i brevet. Møtet ble gjennomført 6.november. 

Det er administrasjonens opplevelse at de berørte departement ønsker at taksonomien skal kunne benyttes som et verktøy for å omstille den norske økonomien, og de var lydhøre til våre innspill. De ser også at det er uheldig at byggteknisk forskrift, energimerkeordningen og taksonomien benytter ulike beregningsmetoder og systemgrenser for energiforbruk i bygg (taksonomien er «fikset» ved å benytte primærenergifaktorer =1). Det er også vår opplevelse at de berørte departementer ønsker å sette primærenergifaktorer ulik 1, men at å endre primærenergifaktorer og å samkjøre byggteknisk forskrift og energimerkeordningen er prosesser som vil ta tid.  

Den europeiske banktilsynsmyndigheten med rapport om ESG-risikoer i kapitalkravsregelverket 

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har jobbet de siste par årene med mulige endringer i kapitalkravsregelverket knyttet til miljømessige og sosiale risikoer. De lanserte sin foreløpige rapport i mai i fjor, og har nå kommet med endelig anbefaling til EU-kommisjonen.  

Punktet som kanskje har vært mest diskutert dreier seg om en mulig grønn kapitalkravsrabatt eller brunt Kapitalpåslag. EBA anbefaler ikke å etablere denne formen for mekanismer. Så langt de klarer å se i sin analyse vil det ikke være mulig å gjøre en slik mekanisme tilstrekkelig risikobasert. Det er dermed ikke anbefalt å gjøre denne typen endringer i kapitalkravsregelverket, da det kan føre til uønskede konsekvenser knyttet til kapitaltilgang og finansiell stabilitet. Samtidig understreker EBA at de vil fortsette å vurdere hvordan disse «nye» risikoene vil påvirke tilsynsvirksomheten i årene som kommer. 

EBA anerkjenner at miljømessige og sosiale risikoer endrer risikobildet for bankbransjen, og at disse vil bli mer vesentlige i årene som kommer. Dette kan påvirke den finansielle stabiliteten i både enkeltbanker innen tradisjonelle risikoområder som kreditt- og markedsrisiko, og potensielt hele finanssektoren. 

Med bakgrunn i dette kommer EBA med anbefalinger til endringer i kapitalkravsregelverket i årene som kommer: 

• Å inkludere miljømessige og sosiale risikoer som en del av stresstestingsmekanismer 
• Oppmuntre til inkludering av miljømessige og sosiale risikoer som en del av eksterne kredittvurderinger 
• Oppmuntre til inkludering av miljømessige og sosiale risikoer som en del av due diligence-krav og verdivurdering av fast eiendom 
• Kreve at foretak vurderer om miljømessige og sosiale risikoer bidrar til operasjonelle tap 
• Utvikle miljørelaterte risikomålinger som en del av tilsynsrapporteringen

På medium til lang sikt anbefaler EBA å vurdere: 

• Mulig bruk av scenarioanalyse for å forbedre de fremtidsrettede elementene i tilsynsrammeverket 
• Hvordan omstillingsplaner kan bli en del av ytterligere risikobaserte forbedringer av Pilar 1-rammeverket 
• Innføring av miljørelaterte risikomålinger under Pilar 1-rammeverket

Les mer her: Rapporten til EBA

Klimautvalget 2050 

Klimautvalget 2050 la 27. oktober frem sin utredning om veien mot omstillingen til lavutslippssamfunnet i 2050. Utredningen inneholder en del anbefalinger for styring, planlegging og gjennomføring av klimapolitikken for å nå klimamålene. Forslaget som har fått mest oppmerksomhet er å lage en plan for utfasing av olje- og gassproduksjonen, i tillegg til å stoppe utviklingen av nye petroleumsfelt utenfor eksisterende infrastruktur. Jonas Gahr Støre avviste forslaget  i etterkant av publiseringen. 

Finans Norge kom med sine innspill til Klimautvalget høsten 2022 og vil vurdere å svare på utvalgets høring.  

Nye klimascenarioer fra NGFS 

Network on Greening the Financial System (NGFS) har publisert et nytt sett av klimascenarioer/klimanarrativer til bruk for sentralbanker og finanstilsynsmyndigheter. Disse scenarioene er også nyttige å bruke for foretak når de gjør klimarisikovurderinger eller arbeider med omstillingsplaner og -finansiering. Publiseringer inkluderer scenarioer for både kort og lang sikt. 

Les mer her: Publisert i oktober, om det som ble publisert i november og de faktiske rapportene fra november; hovedrapporten, teknisk dokument, user guide og «Compound risk» 

Forslag for å redusere rapporteringsbyrden for finansforetak 

EU-kommisjonen publiserte i oktober en rekke forslag til endringer i regelverk for å lette på rapporteringsbyrden for foretakene. Dette er på bakgrunn av at kommisær McGuinness tidligere har lovet en 25 % reduksjon i rapporteringsbyrden. 

Det første forslaget endrer ulike regelverk i sektorene finansielle tjenester og investeringsstøtte[1], og fokuserer på to politikkområder: indre marked og finansielle tjenester, tilrettelegging for datadeling mellom myndigheter og unngå dobbel rapportering. Forslaget tar sikte på å strømlinjeforme rapportering, redusere byrder og samtidig bevare politiske mål, med fokus på det indre markedet, finansielle tjenester og InvestEU-programmet, og fremme datadeling og innovasjon. Forslaget endrer rapporteringskravene for InvestEU-programmet, og skifter fra halvårlig til årlig rapportering for å redusere administrative kostnader. 

Det andre forslaget tar for seg størrelseskriteriene for mikro, små og mellomstore foretak i regnskapsdirektivet, og tilpasser terskelverdiene i regnskapsdirektivet på grunn av økt inflasjon. Ved å justere størrelseskriteriene vil noe færre SMB-er bli omfattet av nye krav til bærekraftsrapportering. Under disse foreslåtte justeringene vil størrelseskriteriene for SMB-er økes med 25 % for å imøtekomme effektene av inflasjon.  

Det tredje forslaget endrer referanseforordningen, og skiller kritiske, signifikante og ikke-signifikante referanser. Forslaget skisserer kriterier for å avgjøre om en referanseindeks er signifikant, for eksempel en akkumulert aktivaverdi på over 50 milliarder euro, som utløser forpliktelser og etterlevelseskrav. I tillegg etablerer forslaget et system for å utpeke ikke-EU-referanser som signifikante basert på kvalitative kriterier og setter en søknadsdato til 1. januar 2026. 

Det fjerde forslaget forlenger fristen for å vedta sektorspesifikke European Sustainability Reporting Standards (ESRS) og ESRS for selskaper utenfor EU, ved å flytte tidsrammen til 30. juni 2026 (fra 2024). 

[1] Regulations (EU) No 1092/2010, (EU) No 1093/2010, (EU) No 1094/2010, (EU) No 1095/2010 and (EU) 2021/523

Rapporteringsdirektivet for bærekraftinformasjon (CSRD) og europeiske rapporteringsstandarder

EU har formelt vedtatt første utgave av de europeiske rapporteringsstandardene ESRS. Da ligger det an til at rapporteringskravene i CSRD trer i kraft som planlagt for rapporteringsåret 2024. Behandlingen av lovforslaget i Verdipapirlovutvalgets utredning avgjør gjennomføring i norsk rett og videre tidslinje for rapporteringskravene i Norge. 

Nye initiativer for interessentdialog om taksonomien 

EU har introdusert to nye plattformer for interessentdialog knyttet til regelverksutviklingen. Platform on Sustainable Finance og EU-kommisjonen har opprettet en nettbasert løsning for de som ønsker å sende inn forslag til endringer eller tillegg til EU-taksonomien. Dette kan være endringer i de eksisterende tekniske kriteriene eller forslag til nye aktiviteter. I tillegg har EFRAG opprettet en tilsvarende plattform for spørsmål knyttet til arbeidet med ESRS. 

Trilogforhandlinger om aktuelt regelverk 

Flere viktige regelverk er i såkalte trilogforhandlinger mellom EU-kommisjonen, Rådet og EU-parlamentet. Her er en kort status om de mest relevante. 

1. Bygningsenergidirektivet (EPBD): de første rundene med trilogforhandlinger viste hvor krevende tematikken i forslaget til revidert EPBD er, men etter det vi må anta er knallhardt arbeid i korridorene mellom august og oktober har EU-parlamentet gått bort fra det meste av sine tidligere posisjoner. Det betyr at det ved trilogforhandlingene 12. oktober i stor grad var enighet om punktene til diskusjon. Dette kom meget overraskende på de fleste utenfor forhandlingene, og betyr en vesentlig «utvanning» av de kontroversielle forslagene. Her kan du lese Stortingets omtale av trilogforhandlingene. Administrasjonen vil komme tilbake til innholdet når dette er formelt vedtatt, men her følger lekkasjer på et par spesielt relevante punkter: 

• •  Artikkel 9 om krav til oppgradering: teksten det er enighet om er vesentlig endret fra forslaget, og inneholder hverken datoer eller prosenter for bygningsmassen. Ambisjonsnivået for oppgradering vil bli opp til det enkelte medlemsland. 
  • Artikkel 16 om energimerker: det vil ikke bli krav om harmonisering mellom medlemslandene, annet enn bruk av energimerkeskalaen og merke for nullutslippsbygg. Medlemslandene kan dermed lage sine egne kategorier for energimerker.  

2. Aktsomhetsdirektivet (CSDDD): finansspesifikke hensyn har ennå ikke vært drøftet, men er ventet i trilogforhandlingene i november. Noen medlemsland, spesielt Frankrike ønsker å holde finansforetak utenfor virkeområdet.