Medlemsinformasjon om krigen i Ukraina per 28.02.2023

Samtidig som Stortinget har vedtatt den femårige hjelpepakken til Ukraina, har EU-institusjonene jobbet iherdig for å finne penger til å gjøre det samme. Den 24. februar, på årsdagen for Russlands fullskala invasjon av Ukraina og ni år siden annekteringen av Krim-halvøya, vedtok EU den syvende pakken på 500 millioner EURO i militær støtte til Ukraina og den tiende pakken med sanksjoner mot Russland.

Vedtaket innebærer at ytterligere fire russiske banker – blant annet Alfa-Bank, Tinkoff og Rosbank – stenges ute fra SWIFT-systemet. Det nasjonale russiske reassuranseselskapet og det nasjonale verdipapirfondet listes også som ikke godtagbare motparter.

Pakken inneholder et rapporteringssystem for finansielle institusjoner som har fryst russiske verdier. Tanken er at nasjonale ansvarlige myndigheter (i Norge er det UD) og EU-kommisjonen skal få en oversikt over de fryste russiske verdiene.

I tillegg inneholder pakken en rekke tiltak når det gjelder eksport og import.

Pakken utvider listene over personer og virksomheter som sanksjoneres. I tillegg til å forsterke sanksjonene når det gjelder handel, teknologi og finans, inneholder pakken forsterkede kontrollmekanismer. Tiltak rettes også mot aktører i Iran som tilbyr droner til de russiske angrepsstyrkene, og mot den såkalte Wagner-gruppen.

Tiltakene må ses som et ledd i at man fra EUs side undersøker mulighetene for konfiskering av russiske verdier generelt. Det gjelder også avkastningen på den russiske sentralbankens reserver i utlandet. Hensikten skulle være å finansiere gjenoppbyggingen av Ukraina. Det er uklart om dette er folkerettslig akseptabelt. For eksempel har den sveitsiske regjeringen vurdert det som i strid med den sveitsiske grunnloven.