orhandlingene ble avsluttet fredag 22. april rundt midnatt.
– Ulike synspunkter knyttet til bl.a. profil på det økonomiske oppgjøret gjorde forhandlingene krevende. Det høye generelle tillegget må sees i sammenheng med prisutviklingen i samfunnet, og er noe vi kan leve med i dette oppgjøret siden det også er rom for lokal lønnsdannelse, noe vi vet er avgjørende for bedriftene. For Finans Norge var det spesielt viktig å stå imot en betydelig utvidelse av hvilke ansatte som omfattes av den kollektive lønnsdannelsen noe Finansforbundet krevde i forhandlingene, sier forhandlingsleder og arbeidslivsdirektør i Finans Norge Runa Opdal Kerr.
De viktigste endringene i avtaleverket
- Det gis et generelt tillegg pr. 1 mai 2022 på 13 000 kroner per år. For de virksomhetene som praktiserer lønnsregulativet, vil nye og justerte regulativer med de nye satsene publiseres snarlig.
- Dagens lønnsregulativ utvides med 4 nye lønnstrinn på toppen med lik trinnavstand som mellom trinn 85 og 86.
- Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finans Norge gjelder ikke lenger automatisk for nye arbeidsgivermedlemsbedrifter, men må kreves opprettet og da på betingelse av at minst én av de ansatte er medlem i Finansforbundet.
- Omfangsbestemmelsen i § 1 nr. 2 endres. Det blir tydeligere og enklere å vurdere hvem i virksomhetenes ledelse som kan unntas fra avtalen. På den andre siden kan midlertidig ansatte ikke lenger unntas fra avtalen som sådan. Samtidig er det viktig å være klar over at enkelte rettigheter stiller krav om ansettelsestid, se f.eks. § 14 og § 15.
- Ordningen med «langdag» i § 5 nr. 9 utfases fra 01.01.2023.
- Avsnittene om likelønn og likestilling i felleserklæringen til kapittel 3 syvende og åttende avsnitt er modernisert, slik at det lokale og sentrale ansvaret tydeliggjøres.
- Retten til lønnet ammefri i § 13. nr. 3 begrenses til barnets to første leveår.
- Kapittel 5 om kompetanseutvikling er reformert.
Felleserklæringen får ny ordlyd.
Pliktene etter § 17 nr. 2 moderniseres og gjøres mer praktisk ved endringer i ordlyden og ved å flytte fokus fra retningslinjer og kartlegging til løpende planer og tiltak basert på kompetansebehov.
I § 18 går vi bort fra «retningslinjer» til mer rammepreget tilrettelegging for utvikling, noe som gir lokal fleksibilitet. Videre går avtalen fra rett til fridag ved eksamen, til «nødvendig fri», som kan være aktuelt ved kortere eksamensformer. Til sist har man endret ordlyden knyttet til plikten til å ta spesielle hensyn for ansatte med særskilte behov ved å fremheve ansatte i «ulike livsfaser» i stedet for kun småbarnsforeldre.
- I protokollen har partene uttrykt positivitet til medeierskap.
- Ordningen med «overgangstillegg» forlenges med to år.
I tillegg er det nedsatt et partssammensatt utvalg som skal fremme et forslag til en «alternativ og rammepreget tariffavtale» for arbeidsgivermedlemmer som ikke er finansforetak, innen utgangen av 2023.
Protokollene fra forhandlingene:
Svarfrist
Gjensidig svarfrist for endelig vedtakelse av det anbefalte forslaget er satt til 6. mai 2022. Det anbefalte forslaget kan ikke iverksettes før svarfristen er utløpt.
