Avklaringer fra Finanstilsynet om identifisering av mislighold

Publisert

Finanstilsynet har i et brev til Finans Norge gitt enkelte sentrale avklaringer om bankenes identifisering av misligholdte engasjementer. Finans Norge mener tilsynet kommer med nyttige avklaringer som bidrar positivt til bankenes evne til god og harmonisert etterlevelse av regelverket.

Finanstilsynet publiserte 08.12.2020 et rundskriv om identifisering av misligholdte engasjementer (04/2020), med henvisning til kriterier for klassifisering av mislighold i kapitalkravsforordningen. Finans Norge redegjorde i et brev til Finanstilsynet den 18.01.21 for banknæringens syn på innholdet i rundskrivet. Etter dialog med Finans Norge høsten 2021 kommenterte Finanstilsynet næringens merknader i et brev 24.09.21.

I brevet skriver Finanstilsynet at formålet med rundskrivet var å oppsummere sentrale deler av EBAs retningslinjer og presisere Finanstilsynets forståelse på enkelte punkter. Finanstilsynet stadfester at det er bestemmelsene i kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 178, CRR/CRDIV-forskriftens § 7, samt retningslinjer fra EBA som skal ligge til grunn for Finanstilsynets vurderinger av bankenes praksis. Tilsynet utdyper videre sin forståelse av regelverkets kriterier for mislighold og engasjementssmitte.

Sistnevnte gjelder hvor kunden har låneengasjementer i flere foretak i samme konsern. Verken EBAs retningslinjer eller Finanstilsynets rundskriv gir noen nærmere presisering av forholdet mellom behovet for utlevering av opplysninger om kunders misligholdte lån og taushetsplikten. Flere av Finans Norges medlemmer har i etterkant av rundskrivet stilt spørsmål ved hjemmel for deling av data og forholdet til personvernforordningen (GDPR).

Finanstilsynet presiserer at konsernforetak som yter lån har behov for informasjon om misligholdte lån i andre konsernforetak for å kunne foreta en konkret vurdering av om engasjementet er misligholdt. Siden utlevering av opplysninger om kunders misligholdte lån er påkrevd for at krav til virksomheten skal kunne oppfylles, kan konsernforetakene utveksle opplysninger om mislighold, jf. finansforetaksloven § 18-5. Formålet som begrunner unntaket fra taushetsplikten vil også være styrende for hvordan kundeopplysningene kan behandles av det finansforetaket som mottar opplysningene. Finanstilsynet presiserer at adgangen til utveksling av opplysninger om mislighold kun gjelder for konsernforetak som har et låneforhold med samme kunde.