– For å redusere den regulatoriske usikkerheten disse foretakene står i, støtter Finans Norge «Stop klokken-direktivet» og er svært positive til hurtig norsk behandling, sier Kristian Ruth, direktør for bærekraft. Foto: Finans Norge
Finansdepartementet har sendt forslag om å utsette bærekraftsrapportering på høring. – Myndighetene fortjener ros.
Nylig vedtok EU-parlamentet det såkalte «Stopp klokken-direktivet». Rådet har tidligere gitt sin tilslutning til direktivet, og det eneste som gjenstår er formell godkjennelse fra Rådet før det vil tre i kraft.
Direktivet utsetter rapporteringskravene etter bærekraftsrapporteringsdirektivet for selskapene som etter dagens regler skal rapportere for første gang for regnskapsåret 2025 og 2026 med to år, og utsetter innføringen av aktsomhetsdirektivet (CSDDD) med ett år. Forslaget som ble fremmet av EU-kommisjonen 26. februar i år, er en del av et forenklingsarbeid med mål om å redusere rapporteringsbyrden for selskaper betydelig, kjent som «Omnibus I».
Andre deler av «Omnibus I» foreslår å endre bærekraftsrapporteringsdirektivets virkeområde slik at det er ventet at de fleste av foretakene som nå får en toårs utsettelse, ikke vil være rapporteringspliktige når utsettelsen er ferdig. Det er ventet at behandlingen av disse andre delene av «Omnibus I» vil ta 6-9 måneder.
Finansministeren har tidligere uttalt at departementet tar sikte på å endre overgangsreglene slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU, dersom forslaget ble vedtatt i EU.
Fredag sendte Finansdepartementet på høring forslag om utsatt innføring av nye krav til bærekraftsrapportering også i Norge.
– Det er forventet at mange av foretakene som nå får en toårs utsettelse faller utenfor virkeområdet når dette blir endret. For å redusere den regulatoriske usikkerheten disse foretakene står i, støtter Finans Norge «Stop klokken-direktivet» og er svært positive til hurtig norsk behandling, sier Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge.
– Det er viktig at norske foretak står overfor de samme kravene til bærekraftsrapportering som tilsvarende foretak i EU. Myndighetene fortjener ros for at de har vært så raske med å komme med tydelige signaler til næringslivet og at de nå følger opp med endrede forskrifter, rett og slett en forbilledlig prosess, legger Ruth til.
Finansdepartementet forventer at mange av foretakene som ikke lenger vil få rapporteringsplikt for regnskapsårene 2025 og 2026, vil likevel ønske å utarbeide bærekraftsrapportering på frivillig basis. I høringsnotatet fremgår det at Finansdepartementet vil tilgjengeliggjøre en norsk oversettelse av EU-standarden for frivillig bærekraftsrapportering (VSME-standarden) i løpet av våren 2025, slik at norske foretak kan forholde seg til samme oversettelse ved utarbeidelse av frivillig bærekraftsrapportering.
– Det er gledelig at Finansdepartementet tilrettelegger for mer sammenlignbar rapportering, og det vil hjelpe mindre foretak med å utarbeide bærekraftsinformasjon som etterspørres av større foretak i verdikjeden og av banker og investorer, sier Ruth.
– Vi mener det vil være avgjørende for effektiv frivillig rapportering at man etablerer en offentlig løsning som samler slik standardisert frivillig bærekraftsrapportering fra små og mellomstore bedrifter. Dette vil redusere informasjonsutvekslingskostnadene mellom rapporterende foretak og interessenter og bidra til at den rapporterte informasjonen vil kunne brukes av flere aktører, avslutter Ruth.
Her finner du flere nyheter og relevant innhold om bærekraftig finans.
