Foto: Adobe Stock / New Africa
Finans Norge har i dag avgitt høringssvar om norsk gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD6). CRD6 skal fremme integrering av den europeiske banknæringen ved å harmonisere regelverk og tilsynspraksis ytterligere.
CRD6 fullfører den europeiske gjennomføringen av den nye Baselstandarden (Basel III). Regelverksendringene som følger av CRD6 er dels fullharmoniserte og dels minimumsharmoniserte bestemmelser. Fullharmoniserte bestemmelser gir ikke nasjonale myndigheter anledning til å innføre strengere regler, med mindre det framgår et klart nasjonalt handlingsrom i regelverket.
– Norske myndigheter bør implementere de nye EU-reglene fullt ut i norsk rett i tråd med EØS-avtalens lojalitetsplikt, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked. Foto: Kilian Munch.
I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet strengere krav til egnethet enn direktivets minstekrav. I dag har alle finansforetak meldeplikt til Finanstilsynet ved endringer i ledelse og styre, mens CRD6 bare stiller krav om meldeplikt for store foretak. I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet at dagens meldeplikt videreføres for alle finansforetak i Norge, men at det skal være en åpning i loven for å gjøre unntak for enkeltforetak.
– Finans Norge vurderer at meldeplikten bør bygge på en risikobasert tilnærming som vektlegger proporsjonalitet. For eksempel kan det være unntak fra meldeplikten for mindre og mellomstore foretak som Finanstilsynet har klassifisert i gruppe 4 for SREP-vurderinger, poengterer Johansen.
Ifølge CRD6 kan myndighetene fastsette systemrisikobufferkrav for klimarisiko. Det forutsetter at denne risikoen ikke er dekket av øvrige krav.
– Etter Finans Norges vurderinger er det ikke grunnlag for å pålegge norske banker et slikt bufferkrav. De ordinære kapitalkravene skal dekke tapsrisiko fra klimaendringer, og Norges Banks klimastresstest avdekker ingen alvorlige negative konsekvenser av klimarisiko for det finansielle systemet, argumenterer Johansen.
Finanstilsynet foreslår også presiseringer i CRR/CRD-forskriften om at tilsynet ikke kan pålegge pilar 2-krav og bufferkrav for risiko som er dekket av det nye gulvet for IRB-bankenes beregningsgrunnlag. Finans Norge støtter disse endringene som samsvarer med CRD6. Men Finanstilsynet ser ingen umiddelbar overlapp mellom bufferkravene og gulvet for IRB-bankene.
– Finansdepartementet økte systemrisikobufferen i 2020 for å motvirke en lettelse fra CRR/CRD4 i beregningsgrunnlaget. På tilsvarende måte bør derfor en eventuell skjerpelse fra CRR3/CRD6 motsvares av en generell reduksjon i systemrisikobufferkravet, avslutter Johansen.
