Solid økonomisk selvtillit

Forventningsbarometeret hovedindikator viser en klar fremgang i 1. kvartal 2025. Det er fortsatt totalt sett fortsatt flere pessimister enn optimister, men hovedindikatoren viser en klar forbedring side forrige måling fra -12,4 til -7,5.

Selv om hovedindikatoren fortsatt er negativ, viser utviklingen i ulike indikatorer for husholdningenes egen økonomi kraftig bedring.

Troen på egen økonomi neste år er sterkt positiv. Denne ligger nå tilbake på normalnivået etter å ha vært langt nede gjennom pris- og rentesjokket. I tillegg viser typiske bransjeindikatorer, det vil si hva husholdningene sier de vil bruke penger på fremover dersom de får mer penger, økt interesse for kjøp av bil, oppussing, inventar og ikke minst; reise mer. Vi er heller ikke like ivrige i å bruke ekstra penger på å nedbetale gjeld.

Indikerer økt selvtillit

– Dette viser et bilde av norske husholdninger som har fått økt økonomisk selvtillit, sier Finans Norges administrerende direktør Kari Olrud Moen.

Og det kan det være gode grunner for. Norske husholdninger har tidligere opplevd høy inflasjon, høye renter og svak utvikling i kjøpekraft. Nå opplever husholdningene lavere inflasjon, bedre lønnsvekst og de forventer også lavere renter fremover.

– Dette øker husholdningenes handlingsrom og det ser vi reflekteres i tallene for 1. kvartal, sier Olrud Moen.

Trump-effekt i EU?

Spørsmålet er om norske husholdninger undervurderer den geopolitiske uroen.  Ser vi på tall for EU, viser disse en knekk i fremtidstroen til europeiske husholdninger. Hva er det europeiske forbrukere har sett som vi ikke ser i Norge? En tolkning er at europeiske forbrukere frykter konsekvensene av Trumps ulike utspill og en eventuell internasjonal handelskrig.

– For Norge er det viktigere enn noen gang å sikre et godt forhold til våre europeiske handelspartnere. Det innebærer å følge opp våre forpliktelser etter EØS avtalen for at vi skal redusere risikoen for å havne på utsiden av EU i en eventuell internasjonal tollkrig. Det betyr at vi blant annet må redusere det store etterslepet av EU-lovgivning som ikke er gjennomført i norsk rett, påpeker Finans Norges administrerende direktør.  

Ingen Stoltenberg-effekt

Forventningsbarometeret for 1. kvartal 2025 er tatt opp 6.-12. februar. Det betyr etter at Støre presenterterte sin rene Ap-regjering, der særlig Jens Stoltenberg som ny finansminister ga Arbeiderpartiet et løft på de politiske gallupene.

Vi måler ikke de samme effektene i Forventningsbarometeret. De to politiske blokkene ligger tett på hverandre og har samme utvikling fra forrige kvartal til dette.

SpareBank 1 Østlandets privatøkonom Elisabeth Landsverk har følgende kommentar til 1. kvartalstallene:

– Forventningene til både egen og landets økonomi neste år viser en betydelig bedring. Optimismen påvirkes nok av forventningen om kutt i styringsrenta fra Norges Bank og et godt lønnsoppgjør, forventet over 4 prosent. Dette gjenspeiler seg blant annet i høy aktivitet i boligmarkedet. Flere banker rapporterer om en sterk økning av boliglånssøknader i januar, noe som kan skyldes både økende optimisme og lettelse i egenkapitalkravet.

– Det kan være lurt for forbrukerne å fortsatt være litt tilbakeholdne. Mange har vært flinke til å spare gjennom dyrtiden, en vane det vil lønne seg å fortsette med. Selv om det forventes at Norges Bank senker styringsrenta i mars, er fremtidige kutt usikre. Avhengig av hvor stort boliglån du har, vil ikke virkningen av kun ett rentekutt utgjøre mye for den totale økonomien. I tillegg blir Norge i stor grad påvirket av det som skjer globalt, noe som er mer uforutsigbart enn på lenge.

Målingen for 1. kvartal er gjennomført i perioden 6. til 12. februar 2025.  

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for trend- og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.

Se flere detaljer på våre statistikksider og mer informasjon om Forventningsbarometeret.