Foto: Yeti Studio/Adobe Stock
Høyesterett avsa rett før jul en dom som gir viktige avklaringer om prinsippene for økonomisk oppgjør etter feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere.
Avgjørelsen avklarer også viktige spørsmål om foreldelse av krav på feriepenger. Dommen illustrerer de store økonomiske konsekvensene av feilvurderinger i disse sakene. I denne saken innebar dette at etterbetalingskravet på feriepenger var på opp til 11 år.
Saken gjaldt tre helsearbeidere som over flere år feilaktig hadde vært klassifisert som selvstendige oppdragstakere i et selskap som tilbød helse- og omsorgstjenester. De mottok betaling basert på månedlige fakturaer, men fikk ikke lønnsytelser som arbeidstakere.
Partene var enige om at oppdragstakerne skulle vært klassifisert som arbeidstakere i bedriften. Spørsmålet for Høyesterett gjaldt det økonomiske oppgjøret etter feilklassifiseringen.
De tre helsearbeiderne krevde etterbetaling av overtidstillegg og feriepenger som de ville hatt som arbeidstakere. Arbeidsgiveren mente at honoraret de hadde mottatt som oppdragstakere, skulle trekkes fra i etterbetalingen.
Høyesteretts flertall på tre dommere slo fast utgangspunktet om at riktig klassifisering som arbeidstaker kan gi grunnlag for tilleggskrav etter arbeidsmiljølovens ufravikelige regler. For å unngå overkompensasjon, skal det gjøres fradrag dersom honoraret de fikk som oppdragstakere, kompenserer for tillegg de har krav på som arbeidstakere. Hvilke fradrag som skal gjøres må vurderes konkret i den enkelte sak. Bevisbyrden for overkompensasjon ligger hos arbeidsgiveren.
I denne saken ble resultatet at overtidstillegg og feriepenger skulle beregnes og kompenseres fullt ut i henhold til arbeidsmiljøloven og ferielovens regler, selv om timehonoraret i konsulentavtalen var satt høyere enn de vanlige satsene. Flertallet mente at siden honoraret ikke konkret regulerte overtidsbetaling og feriepenger, skulle honoraret heller ikke gå til fradrag. Arbeidstakerne fikk dermed medhold i kravet om at tilleggsytelsene kom på toppen av konsulenthonoraret.
Et mindretall på to dommere mente at kravet om tilleggsbetaling ikke kan ses isolert slik flertallet gjorde, men i større grad må vurderes i sammenheng med konsulenthonoraret som er gitt. Mindretallet mente at helsearbeiderne ikke hadde krav på mer enn de ville ha mottatt hvis avtaleforholdet hadde vært riktig klassifisert fra starten av. Konsekvensen av flertallets syn, var at helsearbeiderne ble sittende igjen med lønnsytelser som samlet oversteg lønnsnivået for arbeidstakere i selskapet med tilsvarende stillinger.
De feilklassifiserte oppdragstakerne hadde ikke avviklet ferie med feriepenger i ferielovens forstand, og et sentralt spørsmål i saken var om feriepengene løpende ble foreldet etter foreldelseslovens regler.
Høyesterett slo enstemmig fast at oppdragstakernes krav på feriepenger, ikke var foreldet. Retten fremhevet særlig at en oppdragstaker som er feilklassifisert, ikke har hatt mulighet til å gjøre sine rettigheter etter ferieloven gjeldende. Dommen avklarer dermed at foreldelsesfristen for feriepenger ikke begynner å løpe før siste ordinære lønningsdag før arbeidsforholdet i selskapet opphører. Ved en feilklassifisering vil dermed et krav på feriepenger kunne strekke seg tilbake til tidspunktet da oppdragstakerne først ble engasjert. For en av helsearbeiderne i denne saken innebar dette at kravet på feriepenger var på 11 år.
Høyesteretts dom viser at de økonomiske kostnadene for arbeidsgiver kan bli store ved feilklassifisering av oppdragstakere, som skulle vært arbeidstakere. Det er viktig at bedriften gjør grundige vurderinger av om vilkårene for å engasjere oppdragstakere er oppfylt. Dersom en feilklassifisert arbeidstaker krever etterbetalt en ytelse hen skulle hatt i kraft av å være arbeidstaker, er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at ytelsen allerede er helt eller delvis betalt og kan gå til fradrag.
Dommen av 20. desember 2024 kan leses på Høyesteretts nettsider.
Finans Norge tilbyr arbeidsgivermedlemmene bistand i individuell og kollektiv arbeidsrett eller tariffavtalene i finans.
