Norske myndigheter må ivareta egenkapitalbeviset

En sentral del av Sparebankutvalgets utredning omhandler egenkapitalbeviset, som har vært avgjørende for sparebanknæringens vekst og utvikling de siste tiårene. Både Sparebankutvalget og Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) mener at norske lovendringer er påkrevd for at egenkapitalbeviset fortsatt skal kunne anses som ren kjernekapital etter EU-regelverket. EBAs vurderinger er imidlertid ufullstendige og svært knappe, og Finanstilsynet har påpekt at disse vurderingene ikke fremstår uten videre klare i lys av EU-regelverket. Sparebankutvalget har forespurt EBA om nærmere opplysninger, men dette har blitt avslått. Sparebankutvalget konklusjon er således ikke basert på en dyptgående tolkningsforståelse fra EU-myndighetenes side.

– Det er nå behov for at Finansdepartementet går i dialog med EU-myndighetene for å foreta nødvendige avklaringer. Etter vår forståelse oppfyller norske egenkapitalbevis alle relevante EU-krav, og dette burde være utgangspunktet for norske myndigheters oppfølgende dialog med EBA, understreker Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. 

– Sparebankutvalget har ikke funnet egenkapitalinstrumenter i andre EU/EØS-land som er sammenliknbare med norske egenkapitalbevis, og utvalget har heller ikke fått nærmere informasjon fra EBA. Likevel har utvalget valgt en ganske ensidig fortolkningstilnærming – noe som isolert sett svekker norske myndigheters handlingsrom overfor EU-myndighetene – og dette er klart uheldig, fastslår Olrud Moen.  

Olrud Moen poengterer at uansett må norske myndigheter nå gå i en dialog med EU-myndighetene. Egenkapitalbeviset har tjent både sparebankene og brede samfunnsinteresser på en god måte. Hun påpeker at regler som formelt sett viderefører egenkapitalbeviset ikke nødvendigvis er det samme som reell ivaretakelse og at en gjennomføring av utvalgets ulike forslag vil kunne sterkt svekke instrumentets utbredelse og relevans.

– Litt forenklet kan vi si at Sparebankutvalgets ulike forslag fjerner egenkapitalbevisets fordeler, mens ulempene gjenstår eller forsterkes. I all hovedsak trekker altså summen av forslagene i én bestemt retning, og alvorlighetsgraden tydeliggjør hvorfor norske myndigheter ikke bør utvise unødig tilbakeholdenhet i en oppfølging overfor EBA. Ikke minst vil det være dypt problematisk dersom Stortinget blir forelagt forslag til lovendringer basert på et beslutningsgrunnlag der det hersker betydelig tvil om forståelsen av EU-regelverket, konstaterer Olrud Moen.

Hun fremhever at dagens aksjesparebanker og tilknyttede stiftelser også ivaretar sparebankrollen og -tradisjonen. Samtidig er Sparebankutvalgets utredning omfattende, og det er gjort grundig rede for sparebankenes historiske utvikling, kjennetegn og samfunnsrolle. Etter Finans Norges vurdering har imidlertid utvalget ikke godt nok belyst forslagenes samlede virkninger – som kan bli vidtrekkende.

– Dersom egenkapitalbeviset skulle tape relevans eller forsvinne helt, vil det kunne svekke de samfunnsøkonomiske gevinstene som følger av dagens mangfoldige og landsdekkende sparebanknæring. En gjennomføring av Sparebankutvalgets ulike forslag vil derfor kunne utgjøre et paradigmeskifte i den norske sparebankreguleringen, som strekker seg drøye 200 år tilbake i tid. Konsekvensene og betydningen av dette må nå tungt vektlegges av Finansdepartementet, avslutter Olrud Moen.