Innskuddspensjon (egen pensjonskonto) er den pensjonsordningen de fleste ansatte i privat sektor omfattes av. Ved utgangen av året 2024 hadde 1,9 millioner arbeidstakere i privat sektor egen pensjonskonto. I tillegg har noen arbeidstakere flere arbeidsforhold. Totalt er det til sammen 2,1 millioner pensjonskontoer med en samlet verdi på 534 milliarder kroner.
Av pensjonskontoene er det nå 134.000 som forvaltes hos en selvvalgt leverandør. Det er over 30.000 flere sammenlignet med året før, en økning på 33 prosent. Til sammen forvaltes 53 milliarder kroner hos en selvvalgt leverandør, noe som tilsvarer rundt ti prosent av de totale midlene på egen pensjonskonto.
Leverandører av egen pensjonskonto
Det er totalt ni leverandører av egen pensjonskonto som er knyttet opp mot Pensjonskontoregisteret. De største leverandørene basert på forvaltningssum er Storebrand og DNB. Sammen forvalter de godt over halvparten av de totale midlene på egen pensjonskonto. Deretter kommer Nordea, Gjensidige og Sparebank 1 Forsikring.. De fem leverandørene representerer til sammen ca. 95 prosent av markedet for egen pensjonskonto.
Av de med selvvalgt pensjonskonto, har flest valgt Nordea. Nordea forvalter 28 prosent av alle midler på selvvalgt pensjonskonto. Deretter følger Nordnet og Kron med henholdsvis 18 og 17 prosent.
Sterk økning i pensjonsopptjening
Det har vært en sterk økning i pensjonsbeholdning for begge kjønn og i alle aldersgrupper. Sammenlignet med året før, har gjennomsnittlig pensjonsbeholdning økt med ca. 20 prosent for de ulike aldersgruppene. Dette inkluderer både innskudd og eventuell avkastning.
Det er relativt liten pensjonsopptjening hos de yngste aldersgruppene, men de har også lang opptjeningstid igjen. Menn i aldersgruppen 50-59 år har størst pensjonsopptjening, med snitt på 538.000 kroner. Det er ca. 40 prosent mer sammenlignet med kvinner i samme aldersgruppe, hvor pensjonsopptjeningen er i snitt 379.000.
150 milliarder i passiv kapital
Egen pensjonskonto er delt inn i en aktiv og en passiv del. Den aktive delen er det arbeidsgiver årlig sparer til den ansatte. Den passive delen er kapital som er oppspart fra tidligere arbeidsforhold, i all hovedsak pensjonskapitalbevis. I dag er ca. 150 milliarder kroner passiv kapital, det tilsvarer 28 prosent av kapitalen på egen pensjonskonto.
For de som ikke har egen pensjonskonto, men tidligere har arbeidet i en bedrift med innskuddsordning, vil disse ha oppspart pensjon i form av pensjonskapitalbevis. Ved utgangen av året er det 100 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis utenfor egen pensjonskonto. Dette er midler som ikke inngår i egen pensjonskonto, men som vil bli flyttet inn dersom arbeidstaker starter i en jobb med innskuddspensjon.