Foto: Barnabas/Adobe Stock
Finansministeren har i dag besluttet å videreføre hovedtrekkene i utlånsforskriften, men senker kravet til låntakers egenkapital for boliglån. Finans Norge mener forskriften burde ha blitt avviklet.
– Finansministeren burde nå ha avviklet denne inngripende reguleringen og tilbakeført det fulle ansvaret for utlånspraksis til bankene. Det er der ansvaret i en normalsituasjon hører hjemme, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch.
– For det første er de makroøkonomiske premissene helt annerledes enn da denne makroreguleringen ble innført i 2015. Det har sammenheng med den kraftige renteoppgangen siden 2021 og den lave gjeldsveksten i husholdningene. For det andre viser forskningen at dette er en regulering med begrensede gevinster og store kostnader. For det tredje, men ikke minst, er forbrukervernet ivaretatt og styrket gjennom den nye finansavtaleloven og gjeldsregistre, fremhever Olrud Moen.
Sammenliknet med dagens utlånsforskrift er det besluttet at kravet til maksimal belåningsgrad for lån med pant i bolig økes fra 85 til 90 prosent (redusert egenkapitalkrav). For fastrentelån skal bankene i vurderingen av betjeningsevne kunne ta hensyn til kundens forventede inntekter og utgifter ved utløpet av fastrenteperioden.
For øvrig videreføres de sentrale bestemmelsene i forskriften, herunder også den fleksibiliteten bankene har i dag til å kunne avvike fra reguleringens ulike krav. Til forskjell fra tidligere er det nå besluttet å gjøre forskriften varig, men Finansdepartementet skal vurdere den jevnlig. Endringene trer i kraft 31. desember 2024.
– Det er klart uheldig at den videreførte forskriften er gjort varig. Dette er en regulering som da den ble innført var situasjonsbestemt og ment midlertidig. Forskriften er inngripende for både bankene og låntakerne, og den innsnevrer avtalefriheten i samfunnet. Et slikt virkemiddel bør ikke være permanent, og gitt en videreføring burde den fortsatt inneholdt en konkret utløpsdato, påpeker hun.
– Det er likevel isolert sett positivt at finansministeren har redusert kravet til belåningsgrad. Det vil kunne gjøre det noe lettere for de yngre å komme inn på boligmarkedet, og det vil i noen grad redusere behovet for foreldrestøtte. Med en videreført forskrift burde finansministeren også ha avskaffet avdragsplikten og styrket bankenes fleksibilitetsrom til å kunne avvike fra forskriftens ulike krav. Det ville ha sterkere dempet denne reguleringens betydelige og utilsiktede kostnader, avslutter Olrud Moen.
