– Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har identifisert en økning i systemrisiko som begrunner økte risikovektgulv i samsvar med de nye reglene (CRR3), sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge. Foto: number1411/Adobe Stock
Finansdepartementet har i dag besluttet å øke risikovektgulvet for IRB-bankenes boliglån fra 20 til 25 prosent med virkning fra 30. juni 2025. Finans Norge er overrasket over denne beslutningen og mener at det ikke er faglig dekning for den. Vi kan heller ikke se at den er konsistent med tidligere beslutninger på området.
– Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har identifisert en økning i systemrisiko som begrunner økte risikovektgulv i samsvar med de nye reglene (CRR3). Skjerpede risikovektgulv svekker risikofølsomheten i kapitalkravene og kan bidra til økt risiko i det finansielle systemet. Beslutningen om å øke risikovektgulvet for boliglån blir derfor klart uheldig og feil, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked. Foto: Kilian Munch.
Skjerpelsen kan gjøre boliglån dyrere. Resultater fra litteraturen tyder på at økte kapitalkrav isolert sett bidrar til økte finansieringskostnader for bankene og høyere utlånsrenter. IRB-bankene står for om lag to tredeler av alle boliglån i Norge. Skjerpelsen kan derfor bidra til at flertallet får dyrere boliglån.
Skjerpelsen samsvarer heller ikke med Norges Banks høringssvar. I høringssvaret pekte Norges Bank på at «risikovektgulvene ikke bør være for høye» og at det etter sentralbankens vurdering «ikke har vært en vesentlig forhøyning av makro- eller systemrisikoen siden 2022». På den bakgrunn anbefalte Norges Bank en videreføring av dagens gulvkrav for boliglån på 20 prosent.
Finansdepartementet viderefører risikovektgulvet for næringseiendomslån på dagens nivå. I tillegg har Finansdepartementet besluttet at norske standardmetodebanker skal benytte hovedregelen i CRR3 for boliglån. Finans Norge støtter det. Men Finansdepartementet har også besluttet strengere krav under standardmetoden enn hovedreglene i CRR3, både for næringseiendomslån og lån med pant i fritidseiendom.
– CRR3 åpner bare for slike skjerpelser dersom myndighetene kan dokumentere at risikovektene ikke gjenspeiler faktisk risiko i tilstrekkelig grad, og Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har publisert en slik dokumentasjon, poengterer Johansen.
Et mål med CRR3 er å unngå en vesentlig økning i kapitalkravene samt å styrke sammenhengen mellom bankenes kapitalkrav og deres faktiske risiko. Finans Norge anbefalte derfor i banknæringens høringssvar at norske myndighetene skulle gjennomføre hovedreglene i CRR3 lojalt i norsk rett.
