Avventende husholdninger

Hovedindikatoren har justert seg litt opp for dette kvartalet justert, men ligger fortsatt på et historisk lavt nivå.

Siden målingene startet i 1992 ser vi at vi får utslag på hovedindikatoren når det skjer hendelser i økonomien som treffer folks lommebok direkte. Fra januar 2022 til august 2022 så vi det kraftigste fallet i indikatoren som er registrert i barometerets over 30-årige historie, og årsaken var effektene av koronapandemien. Det nivået vi ser nå tilsvarer det vi så under pandemiårene.

– Valget i USA er en påminnelse om hvor viktig folks opplevelse av egen økonomi er for når de vurderer hvordan de skal stemme. Det er selvsagt interessant å følge ekstra nøye med på når det nærmer seg et valg også her hjemme, sier Kari Olrud Moen

Mer og mer lik EU

Nå viser også barometeret at nordmenns økonomiske forventninger følger snittet i EU. Slik har det ikke vært tidligere.

– Mye tyder på at vi ikke lenger ser på Norge som «annerledeslandet» der alt går bra nesten uansett av hva som har skjedd ute. Det tror vi norske husholdninger i økende grad tar inn over seg, sier Olrud Moen.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for trend- og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.

Forsiktig optimistisk

4. kvartalstallene viser at husholdningene er forsiktig optimister når det gjelder egen økonomi fremover. Nå ligger denne indikatoren på 15,7. Det er likevel lavt i et historisk perspektiv og nedturen som startet i kjølvannet av renteøkningene svekket tydelig troen på egen økonomi.

– Renteøkningene kom nok som et sjokk for husholdningene, men indikatoren viser at husholdningene har klart å justere egen økonomi for å ta høyde for både prisøkning og renteøkning og nå er troen på egen økonomi på vei oppover igjen, sier Olrud Moen.

Troen på landets økonomi fremover har også bedret seg litt, og det er nå marginalt flere pessimister enn optimister når folk får spørsmål om hvordan de tror økonomien vil utvikle seg det neste året.

Ikke tiden for større anskaffelser

Indikatoren «større anskaffelser» ligger på -33,0 og er fortsatt langt unna det som tidligere har vært normalen. Siden forrige kvartal har det blitt flere som har et pessimistisk syn på dette området.

– Det kan være et signal om at folk kommer til å være forsiktig med pengebruken fremover til de faktisk ser at lånerenta går nedover, sier Kari Olrud Moen.

Sprik i svarene

Denne gangen viser tallene at det er større sprik i svarene enn tidligere når det gjelder inntekt og utdannelse.

– Mye kan nok forklares med gjeldsbelastning for de med høyere inntekter og høyere utdannelse, som kan tenkes å ha høy gjeld, og at prisøkning er tøffere for de med lavest inntekt og lavere utdannelse, avslutter Finans Norges administrerende direktør.

SpareBank 1 Sør-Norges sjeføkonom Kyrre Knudsen har følgende kommentar til 4. kvartalstallene:

– Det er et stort sprik mellom vurderingen av landets og egen økonomi det siste året. Vurderingen av landets økonomi er veldig lav og kan skyldes at det er mer krevende å få oversikt over økonomien samlet sett enn egen økonomi i en tid med store endringer.

– Det er interessant å se at husholdningene er forsiktige med å gjøre større anskaffelser. Hvis vi ser på boligmarkedet, har det vært stor nedgang for nyboligsalget, men det ser ut til å bunne ut. Innen bruktbolig er det høy omsetning, og det viser at nokså mange prioriterer bolig selv om styringsrenten har økt en god del.

Målingen for 4. kvartal er gjennomført i perioden 31. oktober til 6. november 2024.  

Se flere detaljer på våre statistikksider og mer informasjon om Forventningsbarometeret.