Tirsdag 15. oktober var det høring om statsbudsjettet i energi- og miljøkomiteen. Finans Norge hadde tre hovedpunkter til komiteen:
- Bevilgningen til NVEs flom- og skredsikringsarbeid må økes
- Kompetanse og kapasitet i kommunene må styrkes
- Koordinering og klare ansvarsområder for oppføling av regulering innen bærekraftig finans må på plass
Savner en satsing på forebygging
Året 2023 var det dyreste vær- og naturskadeåret i nyere tid, med en kostnad på 7,4 milliarder kroner for skader på bygning og innbo. De siste 10 år har forsikringsselskapene utbetalt over 35 milliarder kroner, som følge av natur- og værhendelser. Behovet for å forebygge er godt dokumentert, og det lønner seg å forebygge fremfor å reparere.
Regjeringens forslag om å bevilge 685 millioner kroner til NVE for flom- og skredforebygging, er i praksis er en videreføring av dagens nivå. Finans Norge mener det er beklagelig at forebygging ikke er prioritert i statsbudsjett for 2025.
Behov for mer kapasitet i kommunene
Kompetanse er avgjørende for å hindre at byggetiltak blir planlagt og iverksatt i utsatte områder. I stortingsmeldingen om flom og skred sier regjeringen at kommuneandelen skal reduseres.
Finans Norge mener det er positivt for kommunene, men redusert kommuneandelen gir økte kostnader for NVE, midlene må dermed økes tilsvarende slik at NVE kan ivareta de store og viktige sikringstiltakene som kreves.
Kunnskapsbanken må prioriteres
Kunnskapsbanken er en plattform utviklet av DSB i samarbeid med blant andre forsikringsselskapene. Hensikten med plattformen er å tilgjengeliggjøre informasjon om risiko og sårbarhet for kommunene og andre offentlig etater.
Forsikringsselskapene leverer månedlig/årlig data til Kunnskapsbanken, men plattformen blir ikke oppdatert hos DSB, på grunn av manglende ressurser. Finans Norge mener det er svært uheldig at et så viktig verktøy ikke blir prioritert.
Reguleringen av bærekraftig finans må følges opp
Nye rapporteringskrav innen bærekraftig finans gir økte rapporteringskostander. Reguleringene er i stor grad sektorovergripende, og forutsetter at det offentlige evner å koordinere arbeidet og avklare en hensiktsmessig ansvarsfordeling for veiledning og andre oppgaver relatert til bærekraftsrapportering.
Finans Norge mener at ansvar og bidrag til dette arbeidet bør reflekteres i tildelingsbrev til direktorater og etater.
Videre er energieffektivisering i norske bygg et viktig tiltak for å styrke den norske krafttilgangen og legge til rette for utslippsreduksjoner i andre sektorer. Finans Norge savner en tydeligere plan for hvordan målet om ti terrawattimer redusert strømbruk i norsk bygningsmasse skal oppnås, og hvilke effekter ulike tiltak forventes å ha på måloppnåelsen.
Les Finans Norges innspill til energi- og miljøkomiteens behandling av statsbudsjettet 2025