Parliament oslo. Foto: Adobe Stock/journey2008
I statsbudsjettet for 2025 er det flere saker som kan ha betydning for finansnæringen. Se hele listen med Finans Norges kommentarer.
Finans Norge har deltatt på budsjetthøringer på Stortinget. Få en oversikt over alle prioriterte saker vi har spilt inn på vegne av finansnæringen.
Med virkning fra 2017 ble det innført en særskilt skatt på finansnæringen. Den gangen ble det sagt at det skulle hentes inn 3,5 milliarder kroner ekstra i skatt fra finansnæringen for å kompensere for at kundene i finansnæringen ikke betaler moms. Skatten har siden 2020 ligget langt over dette nivået. For 2025 regner regjeringen med at den bringer inn 5,1 milliarder kroner.
Finansskatten består av en forhøyet arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng og 3 prosentpoeng høyere overskuddsskatt for finansselskaper. Finansselskaper har også måttet betale den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen har varslet skal fjernes fra 1. januar 2025.
Regjeringen foreslår å innføre exit-skatten, men med en økning av beløpsgrensen fra det opprinnelig foreslåtte 500 000 kr til 3 mill kroner. Beløpet gjøres samtidig til et bunnfradrag. Aksjesparekonto og kapitalforsikring vil også omfattes av reglene. Det foreslås også endringer i beregning av skatten – det skal kun beregnes skatt av verdiendringer som oppstår i tiden skatteyter har vært bosatt i Norge, altså at det ikke lenger skal beregnes skatt på latente gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, og at verdifall etter utflytting ikke reduserer exit-skatten. Flytter skatteyter tilbake innen 12 år med aksjene i behold, bortfaller eller tilbakebetales skatten. (Nærmere omtale i Prop 1. LS Skatter og avgifter del 5).
Regjeringen vil styrke politiet og Økokrim med 90 millioner kroner for bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Bakgrunnen er utviklingen i organisert kriminalitet og manglende kompetanse og kapasitet i politiet til å etterforske og straffeforfølge sakene. Regjeringen vil også etablere en egen enhet under Finanstilsynet på Hamar som skal bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Regjeringen foreslår å øke Finanstilsynets driftsbudsjett med 7,9 prosent, og nærmer seg nå 600 mill. kroner. Til sammenligning øker Finansdepartementets driftsbudsjett med kun 1,6 prosent, noe som i realiteten innebærer et kutt når justert for inflasjon og økte lønnskostnader, samtidig som departementet redegjør for et betydelig økt arbeid med hensyn til blant annet regelverksutvikling på finansmarkedsområdet.
Regjeringen foreslår å bevilge nær 9 mill. kroner til etablering av ny finanstilsynsklagenemd, med et sekretariat på om lag 5 årsverk.
Det er skuffende at regjeringen ikke øker bevilgningen til NVEs flom- og skredsikring. Regjeringen foreslår å bevilge 685 millioner kroner til NVEs arbeid med flom og skred, noe som i praksis innebærer en videreføring av dagens nivå. Dette er langt unna det som trengs for å møte de økende kostnadene knyttet til vær- og naturskader. En utredning utført av Menon Economics og NGI anbefaler å øke rammen for forebygging av overvann, flom og skred til 3-6 milliarder årlig. Bakgrunnen er at kostnaden for vær- og naturhendelser vil stige fra 5 milliarder kroner årlig til 19 milliarder i 2100 om vi ikke gjør noe. Forebygging lønner seg – man kan spare opptil 6 kroner per investerte krone i forebyggingstiltak.
Justis- og beredskapsdepartementet har tidligere uttalt at det er et større utviklingsarbeid i gang i DSB og at departementet arbeider for å finne løsninger for å gjenåpne Kunnskapsbanken. Kunnskapsbanken er et nyttig verktøy for kommunene i deres forebyggingsarbeid og arealplanlegging. Dette arbeidet er ikke nevnt spesifikt i budsjettforslaget. Det er dermed overraskende at det ikke er bevilget penger til dette utviklingsarbeidet.
Regjeringen foreslår mer i pensjon til uføre pensjonister. Regjeringen vil gi rundt 150 000 uføre alderspensjonister høyere pensjon.
Regjeringen viderefører maksimalgrensen for individuell pensjonssparing på kr 15 000 pr år. De kunne etter vårt syn ha valgt å øke beløpsgrensen til (minst) kr 25 000 pr år, slik det er vedtatt å gjøre i pensjonsforliket fra 29. februar 2024. I pensjonsforliket er det vedtatt å innføre denne endringer først fra budsjettåret 2026. Det ville imidlertid ikke vært noe i veien for at regjeringen hadde innførte dette allerede i årets budsjett. Dette ville vært et viktig grep for å sikre at mange som har behov for å spare selv til pensjonisttilværelsen, gis mulighet til det.
Finans Norge har ønsket at sparebeløpet i IPS økes i dette budsjettet.
Et av digitaliseringsprosjektene Finans Norge er opptatt av gjelder pensjonsinnretningenes tilgang til a-ordningen. Vi har etterlyst en bredere tilgang til å kunne bruke data til a-ordningen, og at etatene som er involvert, sikres finansiering til dette arbeidet. Det ser vi ikke spor av i budsjettet.
En slik hjemmel vil bidra til økt effektivisering for kommuner og pensjonsleverandører, og de ansatte vil få riktigere pensjonssparing. Vi hadde på forhånd anmodet om at det bevilges nødvendig midler i statsbudsjettet, slik at involverte myndighetsorganer kan etablere en helhetlig løsning for bruk av a-ordningen.
Regjeringen følger opp stortingsvedtaket fra juni i år og utvider særordning for opsjoner i arbeidsforhold oppstart- og vekstselskaper gjennom å foreslå at ordningen utvides til å omfatte selskaper som har inntil 150 ansatte og en balansesum på inntil 200 mill. kroner og som ikke er eldre enn 12 år. Endringene kan gjennomføres i forskrift, men må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft.
Regjeringen følger opp tidligere brev til Norges Bank om at det fra og med 2025 ikke skal korrigeres gjennom økt opplåning ved overføring av renter og utbytte fra Norges Bank til staten. Videre foreslås det at midler som over tid er bygget seg opp på statens konto i Norges Bank, som følge av at det faktisk, oljekorrigerte underskuddet har blitt mindre enn anslått i budsjettene, overføres til SPU. Det legges opp til å innføre en ny, årlig korreksjonsmekanisme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Tiltakene vil bidra til å øke strukturell likviditet i pengemarkedet.
En annen sak som vil kunne påvirke utviklingen i strukturell likviditet er ordningen for innbetaling av petroleumsskatt. Finansdepartementet foreslår, i tråd med finansnæringens innspill i høringsrunden, at antall ordinære terminer økes fra seks til ti og at antall tilleggsbetalinger øker til tre terminer hhv. høst og vår. Endringen foreslås å tre i kraft for terminskatt fra og med inntektsåret 2025.
Regjeringen foreslår å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 850 000 kroner. Ordningen har hatt uheldige effekter på ansettelser av høykompetent arbeidskraft til det teknologiske og grønne skiftet, og ønskes velkommen av Finans Norge.
Regjeringen foreslår at Husbanken får en låneramme på 29 mrd kr.. Dette innebærer i praksis et kutt etter at lånerammen ble økt frå 29 mrd til 32 mrd i åerts reviderte nasjonalbudsjett. 18 mrd skal gå til startlån, under føresetnad av at det er tilstrekkelig tilfredsstillende søknader. Regjeringen setter også av 1 mrd til et forsøk der kommunen kan gi startlån til førstegangskjøpere som er betre økonomisk stilt enn de som får startlån i dag.
Regjeringen foreslår å bevilge 2,3 mrd kroner til ulike digitaliseringstiltak. Dette inkluderer blant annet:
Regjeringen foreslår å bevilge 10,6 millioner kroner til Digitaliseringsdirektoratets arbeid med digitalt dødsbo som skal bidra til å forenkle prosessen etter dødsfall for arvinger og interessenter. Dette er et av prosjektene under Digital Samhandling Offentlig Privat Samhandling (DSOP), der finansnæringen og en rekke statlige aktører i fellesskap utvikler digitale løsninger for viktige prosesser i samfunnet. Digitalt dødsbo vil være en svært etterlengtet løsning for etterlatte som vil få samlet informasjon om økonomien til den avdøde til oppgjør etter dødsfall.
Regjeringen foreslår å bruke 5 millioner kroner til digital inkludering av eldre, ved å styrke arbeidet til Seniornett. I tillegg foreslås det å bevilge 8 millioner kroner som skal bidra til at alle innbyggere gis mulighet til å kunne bruke digitale verktøy og tjenester fra offentlige og private aktører, og å bevilge 5 millioner kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge, for å styrke digital inkludering og utvikle opplæringstilbud for eldre.
Regjeringen foreslår 2,6 millioner kroner i neste års budsjett til fullmaktsregister. Finans Norge har lenge etterspurt et slikt register.
Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 400 mill. kr. til Altinn, blant annet til digitale fellesløsninger og til å styrke sikkerhetsmiljøet knyttet til fellesløsningene i Digitaliseringsdirektoratet. I tillegg foreslås det 40 mill. til en nasjonal infrastruktur for KI og trening av norske og samiske språkmodeller.
I årets budsjett foreslår regjeringen å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp med 16 prosent til 1 405 kroner per tonn i CO2 i 2025, som er i tråd med den varslede lineære opptrappingen til 2 400 kr per tonn CO2 i 2030 (2025-kroner, som tilsvarer 2 000 i 2020-kroner). Finans Norge mener at prising av klimagassutslipp er et viktig verktøy i omstillingen av samfunnet, og at Regjeringen følger sine varslede økninger bidrar til forutsigbarhet for næringslivet.
Regjeringen foreslår å bevilge 887 millioner kroner i øremerkede midler til energieffektivisering i boliger gjennom Enova og Husbanken. Regjeringen har igangsatt arbeidet med å utforme en ny styringsavtale med Enova som skal gjelde fra 2025-2028, og har varslet at energidimensjonen blir en viktig del av den nye avtalen. Finans Norge er positive til at det bevilges midler til energieffektivisering. Det etterlyses imidlertid en tydelig plan for hvordan Norge skal nå regjeringens mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygningsmassen i 2030 og hvordan man skal følge opp utviklingen mot dette målet.
Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) er vedtatt i EU og regjeringen går inn for at CBAM-forordningen også innføres i Norge. Finans Norge mener det er positivt at det settes av 50 millioner kroner til forberedelser og tilrettelegging og presiserer at det på generelt grunnlag er viktig med samtidig implementering av regelverk i EU og Norge for å opprettholde konkurransekraften til norsk næringsliv.
Finans Norge støtter at det settes av midler til natur og biologisk mangfold i regjeringens budsjettforslag. Det foreslås blant annet å bevilge 50 millioner kroner til utvikling av et nytt naturkart for Norge. Det er viktig at naturkartet utarbeides på en måte som gjør det til et grunnlag for at næringslivet og finansnæringen skal kunne forstå og rapportere på sin påvirkning og avhengighet relatert til natur og naturressurser.
Nye rapporteringskrav innen bærekraftig finans gir, alt annet likt, økte rapporteringskostander for rapporterende foretak. Myndighetene har en viktig rolle i å veilede bedrifter i dette arbeidet. God veiledning kan både bidra til redusert implementeringskostnad og økt sammenlignbarhet i rapporteringen. Ansvar og bidrag til dette arbeidet bør reflekteres i tildelingsbrev til direktorater og etater.
Departementet tar sikte på å sende forslag om økte aldersgrenser i pensjonssystemet og tilgrensende ordninger samt en «sliterordning» i folketrygden på høring i løpet av kort tid. Regjeringen viser til at dette vil kreve omfattende systemutviklingsarbeid, og foreslår å øke driftsbevilgningen til NAV med 49 mill. kroner. Finans Norge er positiv til forslagene som vil gi folketrygden bedre bærekraft og at det etableres en sliterordning i folketrygden. Denne vil erstatte det tariffestede overgangstillegget i finans.
Regjeringen vil øke grensen for skattefrie personalrabatter fra 8 000 kroner til 10 000 kroner. Dette vil redusere den administrative byrden ved å registrere og vedlikeholde systemer for slike gaver noe.
Regjeringen foreslår å prisjustere maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra 8 000 kroner til 8 250 kroner. Finans Norge støtter opp om et organisert arbeidsliv. Dagens beløp er allerede på et høyt nivå og det er fornuftig at økningen som foreslås er moderat.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 24,3 millioner kroner for å finansiere 325 nye studieplasser. Blant annet omfatter dette 100 nye studieplasser i IKT. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 118,5 millioner kroner for å videreføre og trappe opp tildelinger til studieplasser i budsjettene for 2019-2024. Samtidig foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til universiteter og høyskoler med 392,2 millioner kroner som følge av at midlertidige studieplasser fra Utdanningsløftet fases ut.
Det digitale og grønne skiftet gir stort behov for arbeidskraft innenfor teknologi og bærekraft. Det er positivt at det etableres 100 nye plasser innenfor IKT, samtidig som det synes lite, sett i lys av samfunnets samlede kompetansebehov innenfor disse områdene. Her hadde det vært behov for en kraftfull satsing. At bevilgningene til universiteter og høyskoler reduseres og de etablerte midlertidige studieplassene fjernes, svekker kraften i satsingen for å dekke samfunnets sterke behov for økt kompetanse.
Regjeringen foreslår å bevilge 132,6 milliarder kroner til uføretrygd i 2025. Regjeringen vil gjøre det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, og foreslår å bevilge 12 millioner til nødvendige endringer i NAV og til litt høyere utgifter til uføretrygd.
Regelendringen gjelder uføre som er i et såkalt arbeidsforsøk og tjener så mye at de står i fare for å måtte betale tilbake hele uføretrygden. I dag åpner reglene for ett arbeidsforsøk. Regjeringen vil utvide muligheten slik at uføre kan prøve seg i arbeid flere ganger uten å betale tilbake trygd.
Perspektivmeldingen (Meld. St. 33 (2023-2024)) illustrerer et sterkt behov for å få flere i arbeid. Finans Norge støtter målene i meldingen og er positiv til en slik foreslått ordning som gir mulighet for at flere på uføretrygd kan kombinere restarbeidsevne og arbeid, og at fleksibiliteten i systemet for å forsøke flere slike kombinasjoner økes.
Regjeringen foreslår 25 millioner kroner for å gjennomføre «ABC for god psykisk helse», som er en nasjonal kampanje for å fremme god psykisk helse i hele befolkningen.
Fravær fra arbeidslivet på grunn av psykiske tilstander har økt betraktelig, særlig i yngre årskull. Satsing som kan skape oppmerksomhet og forståelse om slike plager vil kunne avdempe utstøtingseffekter, og bidra til at flere kan inkluderes i et arbeidsliv som har behov for arbeidskraften. En økt forståelse av at arbeid også er helsebringende er viktig å understøtte. Finans Norge støtter denne satsingen.
Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til NAV med 75 millioner kroner for å styrke den arbeidsrettede oppfølgingen på NAV-kontorene.
I arbeidet med IA-avtalen har det vært pekt på utfordringer i kommunikasjonen mellom arbeidstaker, NAV og arbeidsgiverne. Finans Norge mener det er viktig at bevilgningen benyttes på en måte som kan styrke denne treparts-samhandlingen, slik at færrest mulig syke forblir utenfor arbeidslivet, men kan komme tilbake i arbeid. Bedre samhandling og prosesser kan bidra til et lavere sykefravær.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 500 millioner kroner. Bevilgningen skal gå til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i NAV, arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse i arbeidslivet. Tiltakene skal hjelpe folk med å komme seg inn på jobbmarkedet.
Regjeringen foreslår også å bevilge 17 millioner kroner til å utvikle lavterskeltilbud og mer tilpassede tjenester for unge med sammensatte problemer.
Økt tendens til utenforskap og frafall i arbeidslivet er en stor utfordring. Satsing på tiltak som kan lette veien inn i arbeidsmarkedet, særlig for yngre, er nødvendig for å hindre langvarig utenforskap og sørge for at tersklene for inntreden i arbeidslivet blir lavere. Finans Norge støtter tiltaket.
Rapportering på gjennomsnittsrenter og områdescore frarådes av BFD
Barne- og familiedepartementet har i sin fagproposisjon svart ut flere anmodningsvedtak fra fjorårets budsjettforlik knyttet til bankenes renterapportering. Som del av budsjettforliket i fjor, fattet Stortinget blant annet vedtak om å stille krav til bankene om å rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og hvilke geografiske områder bankene tilbyr lån i. I tillegg skulle regjeringen vurdere om områdescorene som bankene bruker i sine kredittvurderinger kan offentliggjøres.
Vår vurdering var at den foreslåtte rapporteringen ville påføre bankene større rapporteringskostnader med uklar nytte for samfunnet.
Vi støtter derfor Barne- og familiedepartementets konklusjon i deres budsjettproposisjon der de fraråder rapportering av gjennomsnittsrenter og områdescore, med den begrunnelse at gjennomsnittsrenter kan gi et misvisende bilde på prisnivået, særlig i perioder med endringer i styringsrenten, og flere prisopplysninger kan i seg selv virke misvisende og svekke nytteverdien til portalen. Videre viser departementet til at områdescoren er lik for alle bankene samt at områdescore bare er ett av flere individuelle kriterier som bankene benytter når de vurderer å innvilge lån.
Her finner du Finans Norges nyheter om hva vi mener, og våre høringssvar til myndighetene.
