Fallende gjeldsgrad i årets boliglånsundersøkelse

Publisert

Kvinne. Foto.

– Resultatene fra årets boliglånsundersøkelse styrker Finans Norges vurderinger av utlånsforskriften, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch

Enkelte medieoverskrifter gir et misvisende bilde av helheten i resultatene, mener Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2024 viser at låntakernes gjeldsgrad, deres gjeld i forhold til inntekt, har avtatt ytterligere i år. Undersøkelsen omfatter et utvalg på nær 12 000 nye boliglån.

Resultatene fra årets boliglånsundersøkelse bekrefter hovedtrekkene i fjorårets undersøkelse, og etter vårt syn gir enkelte medieoverskrifter et misvisende bilde av helheten, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Finans Norge mener at tiden nå er moden for å avvikle utlånsforskriften. Det har sammenheng med at de makroøkonomiske premissene er helt annerledes enn da forskriftsreguleringen ble innført i 2015, ettersom rentene har økt kraftig siden 2021 og gjeldsbelastningen i husholdningene har falt. Dessuten foreligger det nå en omfattende forskningslitteratur som forteller at reguleringens gevinster er begrenset mens kostnadene er store og det har kommet på plass annen regulering som ivaretar forbrukervernet.

Resultatene fra årets boliglånsundersøkelse styrker Finans Norges vurderinger av utlånsforskriften. Den samlede gjeldsgraden blant låntakere som tar opp nye boliglån går ytterligere ned etter en markert nedgang i fjor, og en mindre andel av nye lån ligger tett opp til maksimalgrensen på fem ganger inntekt, påpeker Olrud Moen

– Låntakerne må også tåle en eventuell ytterligere renteøkning. Undersøkelsen viser at de fleste husholdningene har god betjeningsevne og tåler dette, slik at de har et likviditetsoverskudd etter rentestresstesten. Andelen med likviditetsunderskudd (etter rentestresstesten) i årets undersøkelse går ned til 2,2 prosent for nedbetalingslån og for rammekreditter synker andelen til 1,5 prosent, sier Olrud Moen.

Med hensyn til belåningsgraden, for både nedbetalingslån og rammelån, er det en begrenset økning i andelene som ligger nær maksimalgrensen, men gjennomsnittlig belåningsgrad er like fullt stabil. For nedbetalingslån var gjennomsnittlig belåningsgrad 64 prosent i fjor og den er 64 prosent i år. Gjennomsnittlig belåningsgrad på rammelån er også stabil, på nær 45 prosent, fremhever hun.

Olrud Moen understreker at over tid har norske myndigheter lagt stor vekt på gjeldsbelastningen i husholdningene, og Finansdepartementet, som snart skal ta en beslutning om utlånsforskriften, bør merke seg at denne undersøkelsen viser at gjeldsgraden har falt ytterligere.

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.