Et ekspansivt budsjett

Regjeringen viser i sine nøkkeltall til budsjettet at den såkalte budsjettimpulsen er positiv med 0,5 prosent. Det vil si et ekspansivt budsjett. Noe som isolert sett vil legge press opp på inflasjon og renter.

Budsjettindikatoren måler endringen i bruken av midler fra oljefondet fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien. Når indikatoren er positiv, dvs. at underskuddet øker fra et år til det neste som andel av fastlandsøkonomien, kalles finanspolitikken ekspansiv. Når underskuddet holdes stabilt som andel av økonomien og indikatoren er null, omtales finanspolitikken som nøytral. Tilsvarende kalles finanspolitikken kontraktiv når indikatoren er negativ.

Vekstindikatoren er en forenkling, man skal derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner. Penger bevilget over statsbudsjettet har ulik effekt i økonomien. For eksempel kan man anta at krigsstøtte til Ukraina ikke har samme inflasjonseffekt i Norge som samme mengde penger brukt for eksempel til å øke barnetrygden. Derfor er det først når man ser totaliteten av budsjettet, man kan vurdere budsjettets effekt for inflasjons- og rentepress.

Det er ingen tvil om at oljepengebruken som andel av statens utgifter øker kraftig. Derfor laget man Handlingsregelen. Men når Oljefondet stiger så mye som det har gjort de siste årene, er ikke Handlingsregelens grense på 3 prosent en effektiv begrensing. Det ser man i år der oljepengebruken stiger, men som andel av fondet faller. På to år har den faktiske oljepengebruken, altså ikke det strukturelle underskuddet, men det oljekorrigerte underskuddet, med 42 prosent (290 i 2023 til 413 i 2025). Samtidig har uttaket fra SPU/Handlingsregelen falt fra 3 % i 2023 til 2,5 prosent i 2025.