Foto: Sebastian Warneke / Adobe stock
Finans Norge mener det er uheldig at regjeringen ser bort fra egen proposisjon. Det gjør at en del sparebanker får ett år mindre til å forberede seg på nye rapporteringskrav.
I dag har bærekraftsrapporteringsdirektivet blitt vedtatt av Kongen i statsråd. Dette innebærer samme implementering i Norge og EU.
Bærekraftsrapporteringsdirektivet inneholder krav om at foretak som er omfattet av direktivet skal opplyse om klima, miljø, sosiale og styringsmessige forhold. Direktivet er basert på såkalt dobbelt vesentlighet, slik at foretakene både skal vurdere hvilken påvirkning foretakene har på de nevnte temaene, og hvilken påvirkning temaene har på foretakene.
Finansforetak vil både selv være rapporterende foretak og en viktig bruker av bærekraftsinformasjon fra andre foretak.
Det har nylig vist seg at det er et avvik mellom Stortingsproposisjonen som gjennomfører regelverket i norsk rett og EUs lovtekst. Det er grunn til å tro at foretakene har forberedt sin implementering iht. Stortingsproposisjonen. Kort fortalt innebærer avviket ulikt implementeringstidspunkt og forskjell på hvilke rapporteringsstandarder som skal brukes for en viss type foretak (for en nærmere forklaring, se faktaboks).
Regjeringen velger nå å se bort fra egen Stortingsproposisjon og implementerer helt i tråd med EUs regelverk. Konsekvensen av det er at særlig en del sparebanker nå får ett år kortere tid til å forberede seg og mer detaljerte rapporteringskrav.
Finans Norge gjorde Finansdepartementet oppmerksom på denne uoverensstemmelsen tidligere denne uka, og har i etterkant av dette hatt utstrakt dialog med Finansdepartementet om hensiktsmessige løsninger. Finans Norge mener at foretakene burde kunne legge Stortingsproposisjonen til grunn i sine forberedelser, og at det er uheldig å endre forutsetningene uten å kartlegge konsekvensene for de berørte foretakene.
Finans Norge vil sammen med revisjonsmiljøet se på mulighetene til å finne avbøtende tiltak som kan hjelpe de berørte foretakene.
I CSRD-lovproposisjonen er det en tabell (side 69) som viser at morselskap i store konsern som er mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak (captives) eller egenforsikringsforetak for gjenforsikring skal rapportere for regnskapsåret 2026. Teksten i resten av Stortingsproposisjonen gjør det nærliggende å tolke at disse foretakene kan bruke rapporteringsstandarden for noterte små og mellomstore foretak (LSME).
Norsk gjennomføring av loven gjør at små og ikke-komplekse finansforetak (definert etter CRR) som er morselskap i et stort konsern (definert etter CSRD) må rapportere ett år tidligere enn hva som står i lovproposisjonen (regnskapsåret 2025 i stedet for 2026) og med de mest omfattende standardene (ESRS, i stedet for litt mindre omfattende standarder, LSME).
