De makroøkonomiske premissene for reguleringen er klart endret, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: dudlajzov/Adobe Stock
Tiden er nå moden for å avvikle utlånsforskriften, sier Finans Norge i høringssvaret som i dag ble avgitt til Finansdepartementet.
Finans Norge har over tid utvist forståelse for tiltak rettet inn mot høy gjeldsvekst i husholdningene, men har samtidig understreket at i en normalsituasjon bør bankenes kjernevirksomhet, som kredittvurderinger og utlånspraksis, fullt ut være bankenes eget ansvar.
– Da forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis ble innført i 2015, var bakgrunnen lave renter og sterk oppgang i boligpriser og gjeld. Reguleringen skulle bidra til en bærekraftig gjeldsutvikling. Siden 2021 har rentenivået økt mye og husholdningenes gjeldsbelastning er redusert. Nå må en tilbake til midten av 1990-årene for å observere en like lav gjeldsvekst, og boligprisene har lenge ikke økt mer enn prisene på andre varer og tjenester. De makroøkonomiske premissene for reguleringen er klart endret, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
Videre påpeker Olrud Moen at nyere forskning viser at reguleringen bare har hatt en begrenset innvirkning på låneopptaket i makro. Reguleringens måloppnåelse er dermed beskjeden, mens dens kostnader trolig er betydelige. Blant annet kan forskriften forhindre adgangen til boligmarkedet for en rekke kredittverdige forbrukere, og den kan bidra til at de som har tilgang til økonomisk støtte fra nær familie får enda større fordeler.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch.
– Foreldrestøtte muliggjør banklån og boligkjøp for mange, men alle har ikke tilgang til «foreldrebanken». I 2015 fikk cirka halvparten av yngre boligkjøpere i Oslo foreldrestøtte, og i fjor hadde denne andelen økt til hele to tredjedeler. For de som ikke får slik støtte, men som har god betjeningsevne, men utilstrekkelig egenkapital, så vil reguleringen kunne ha høyst uønskede fordelingsvirkninger, påpeker Olrud Moen.
Olrud Moen fremhever også at utlånsforskriften var ment som en midlertidig makroregulering, og den har nå virket i snart ti år uten særlig effekt på husholdningenes gjeld. Samtidig er det innført annen regulering som styrker og ivaretar forbrukervernet. Grunnlaget for utlånsforskriften har derfor falt bort, og det må ikke glemmes at norske banker gjennomgående utøver en høyst forsvarlig utlånspraksis uavhengig av forskriftsreguleringen. Bankhåndverket er godt, og dette kommer til uttrykk gjennom svært lite mislighold og lave utlånstap.
– Dersom Finansdepartementet likevel viderefører forskriften nå, bør bankene gis større fleksibilitet til å kunne avvike fra forskriftens ulike krav. Denne fleksibiliteten bidrar til å dempe reguleringens uønskede kostnader. For boliglån bør dessuten avdragsplikten opphøre, og kravet til maksimal belåningsgrad bør heves fra 85 til 90 prosent. Ikke minst bør reguleringen fortsatt inneha en konkret opphørsdato som tydeliggjør at dette er en midlertidig makroregulering, avslutter Olrud Moen.
