Jobbskaperbarometeret med jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: AdobeStock/Svitlana
Finans Norges jobbskapertall for andre kvartal 2024 viser at det har blitt 17.900 flere sysselsatte de siste 12 månedene. Veksten i privat sektor er på det laveste nivået på tre år. – Bærekraften i velferds-Norge er avhengig av at privat sektor styrker seg, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
For å opprettholde velferdsnivået må Norge øke antallet arbeidsplasser med om lag 25.000 hvert eneste år fram til 2050, og Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.
Jobbskapertallet, som måler 12-måneders vekst per andre kvartal 2024, viser at vi ligger bak den målsatte banen for tredje kvartal på rad.
Jobbskapertallet: 17.900
Norge hadde en oppgang på 17.900 antall sysselsatte i andre kvartal 2024 sammenlignet med samme periode i fjor[1]. Veksten har særlig kommet i offentlig sektor, med 15.300 flere sysselsatte. For tredje kvartal på rad viser jobbskapertallet at mesteparten av sysselsettingsveksten har vært i offentlig sektor.
– Sysselsettingsveksten fortsetter å være svak og dessuten er veksten i privat sektor på det laveste nivået på tre år, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
– Vi ser en relativ svak kredittvekst i næringslivet, og her er det en sammenheng med hvor mange jobber som skapes, legger hun til.
Nedgang i to næringer og Finnmark
Sektorvis er det størst prosentvis vekst i antall jobber de siste 12 månedene innen bergverksdrift og utvinning (4,0 %), finansiering og forsikring (3,6 %) og jordbruk, skogbruk og fiske (3,0 %).
Det er fortsatt forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg som bidrar til nedgangen. Forretningsmessig tjenesteyting hadde en negativ jobbvekst på 0,9 prosent, og kan ha sammenheng med innstramningene i reglene rundt utleie. Høyt rentenivå, lavere etterspørsel og dels økte byggekostnader trekker ned aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten. Det førte til en nedgang på 1,8 prosent i antall jobber.
– En ekspansiv finanspolitikk kan holde rentene oppe unødvendig lenge, noe som vil treffe økonomien ytterligere og særlig næringer som rammes ekstra hardt slik som bygg- og anleggsbransjen. I tillegg vil forslaget om å videreføre utlånsforskriften tilnærmet uendret også trolig ha konsekvenser for boligbyggingen fremover, sier Olrud Moen.
På regionnivå har det vært positiv vekst i antall jobber i alle regioner, med unntak av Troms og Finnmark med henholdsvis 0 og 1,1 prosent nedgang. Størst prosentvis vekst finner vi i Rogaland (1,7 %), Møre og Romsdal (1,5 %), etterfulgt av Akershus og Trøndelag (1,2 %).
Effektiv ressursbruk blir viktigere enn noensinne
Nylig la regjeringen frem Perspektivmeldingen som tar for seg viktige utfordringer for norsk økonomi og velferd for de neste tiårene. Det er mangelen på arbeidskraft og produktivitetsvekst som dominerer årets perspektivmelding.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch.
– Effektiv ressursbruk blir viktigere enn noensinne. Arbeidskraften må sysselsettes der vi får mest igjen for den. Vi må derfor legge til rette for lønnsomme arbeidsplasser med høy verdiskapning og som bidrar til statsbudsjettets inntektsside heller enn til utgiftssiden. Bærekraften i velferds-Norge er derfor avhengig av at privat sektor styrker seg, sier Olrud Moen.
– Og slik Perspektivmeldingen peker på er det nødvendig med en mer effektiv offentlig forvaltning. Med færre sysselsatte i offentlig sektor kan vi frigjøre arbeidskraft til andre formål, helst til privat sektor.
