Dommen gir nærmere avklaring for når arbeidstakere er dekket av yrkesskadeforsikring på hjemmekontor.
Om saken
Saken gjaldt en lege ved Oslo universitetssykehus som jobbet på en døgnbemannet akuttenhet. Under en helgevakt jobbet hun dels fra hjemmet, dels fra akuttenheten på sykehuset. På søndagen jobbet hun hjemmefra før hun tok en matpause. Etter pausen skulle hun reise inn til sykehuset og fortsette arbeidet derfra. Under pausen snublet hun i hagen og fikk varige skader i foten.
Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om hun var «i arbeid» da skaden skjedde, jf. folketrygdloven § 13-6 andre ledd. Bestemmelsen lyder:
«Yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.»
Mens arbeid utføres
Høyesteretts flertall viste til at det må være en tilknytning mellom arbeidet og ulykken for at skaden har skjedd «i arbeid». For arbeidstakere som arbeider i eget hjem, la flertallet til grunn at skaden må skje mens arbeidet utføres for å ha krav på yrkesskadedekning. Skader som skjer under pauser i arbeidet, faller dermed etter flertallets syn utenfor. To dommere dissenterte og mente vilkårene måtte forstås på samme måte som ved skader som skjer på arbeidsstedet, og at vilkårene følgelig var oppfylt.
Ulik forståelse av “i arbeid”
Flertallets syn innebærer at forståelsen av vilkåret «i arbeid» er annerledes på hjemmekontor enn hvis skaden skjer i pausen på det ordinære arbeidsstedet. Det følger av rettspraksis og forarbeider at på det ordinære arbeidsstedet omfattes også skader som oppstår i spise- og hvilepauser, under bedriftslegebesøk, trimaktiviteter og lignende, mens skader som oppstår ved rent «private gjøremål» faller utenfor. Denne forståelsen er også lagt til grunn at gjelder ved ulykker på seminarer og lignende som skjer utenfor det ordinære arbeidsstedet.
Mindretallet på to dommere kom til at skaden skjedde «i arbeid» og at vilkårene for yrkesskadedekning var oppfylt. Mindretallet viste til at det har vært en fast lovforståelse og rettspraksis for at også noen av dagliglivets farer som oppstår i arbeidssituasjonen også er omfattet av yrkesskadedekningen, og at dette også inkluderer spise- og hvilepauser. Hjemmekontor var ikke vanlig da reglene om yrkesskadedekning kom, og etter mindretallets syn må lovens uttrykk «i arbeid på arbeidsstedet» tolkes og anvendes på det som er en ny, faktisk situasjon. Mindretallets konkluderte så med at der en arbeidstaker arbeider fra hjemmekontor, vil uttrykket «i arbeid» også omfatte skader som skjer i naturlige pauser i arbeidet, typisk spisepauser.
Konsekvenser av dommen
Dommen legger til grunn at arbeidstakere som arbeider hjemme, er dekket av yrkesskadeforsikringen for skader som skjer mens arbeidstakeren arbeider. I flere tidligere avgjørelser i rettssystemet, blant annet lagmannsrettens dom, har det vært oppstilt et krav om at yrkesskadedekning forutsetter at arbeid på hjemmekontoret har vært nødvendig. Det har hatt som konsekvens at arbeidstakere ikke får erstatning hvis hjemmekontor benyttes kun av praktiske årsaker. Høyesterett gjør imidlertid ingen vurdering av om hjemmekontor var nødvendig for å ha krav på yrkesskadedekning. Slik Finans Norge leser dommen, må det forstås som at et slikt nødvendighetsprinsipp heretter ikke skal legges til grunn, men at også skader oppstått under arbeid på hjemmekontor som velges av praktiske årsaker, også er omfattet av yrkesskadedekningen.
Vanskelig grensedragning
For skader som skjer mens arbeidstakeren har pauser, følger det av dommen at arbeidstakerne ikke er dekket av yrkesskadeforsikring. Høyesterett gir imidlertid ingen avklaring av hva som skal til for at det regnes som en pause, ut over at arbeidstakeren faktisk må arbeide for at vilkårene skal være oppfylt.
Finans Norge mener at avgjørelsen kan føre til vanskelige grensedragninger mellom når skade på hjemmekontor skjer mens arbeid utføres, og når det skjer under en pause.
Finans Norge har også ved flere anledninger påpekt behovet for en helhetlig gjennomgang av yrkeskadeforsikringsordningen. Ordningen er over 30 år gammel, og i løpet av de siste tiårene er det mye i arbeidslivet som har endret seg, blant annet bruken av hjemmekontor og fjernarbeid, både innenlands og utenlands. Dommen er et godt eksempel på behovet for oppdatering av regelverket rundt yrkesskadedekning.
