Frykter langvarige skader av ekstra arbeidsgiveravgift

Lite folk på Aker brygge i Oslo på en kald sensommer-dag. Foto.

Foto: Adobe Stock/SteinOve

Ny rapport viser at den ekstra arbeidsgiveravgiften gir risiko for dårligere bruk av samfunnets ressurser. Vistas Analyses faglige vurdering er at det bør settes strek over bruk av midlertidige skatteendringer til å saldere statsbudsjettet og drive konjukturpolitikk.

Torsdag ble rapporten om den ekstra arbeidsgiveravgiften lagt fram. Selv om regjeringen har varslet at avgiften skal fjernes, viser analysen at det allerede er fare for varige negative virkninger for norsk næringsliv. Blant annet kommer det frem at flere arbeidsoppgaver risikerer å bli flyttet til utlandet, og det offentlige i større grad kan velge å utføre oppgaver på egenhånd – selv om private aktører kan gjøre det bedre.

For noen bedrifter er det aktuelt å flytte arbeidsoppgaver til utlandet. Enten ved å flytte oppgavene til bedriftenes lokasjoner i utlandet eller gjennom kjøp av tjenester fra bedrifter i utlandet. Hvis ekstra arbeidsgiveravgift fører til at oppgaver flyttes til utlandet i større grad enn de burde, innebærer dette et samfunnsøkonomisk tap, står det i rapporten. Disse arbeidsoppgavene kan gjøres bedre og billigere i Norge.

Funn i analysen viser også at det offentlige i større grad kan velge egenproduksjon på områder der private er bedre og, eller, rimeligere. Offentlig sektor blir kompensert for ekstra arbeidsgiveravgift, men ikke for at varer og tjenester kjøpt fra private blir dyrere som følge av avgiften. Det fører til at det i en del tilfeller blir rimeligere for det offentlige å utføre oppgaver selv, når oppgavene kunne blitt utført like bra eller bedre – eller rimeligere – av private. 

Rapporten konkluderer også med at arbeidstakere med høy kompetanse erstattes av lavere kompetanse og insentivene til å skaffe seg høy kompetanse svekkes.

Finans Norge har lenge vært tydelige på at den ekstra avgiften truer fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser over hele Norge. Nå bekrefter analysen det Finans Norge har vært bekymret for. Vista Analyses faglige vurdering er at det bør settes strek over bruk av midlertidige skatteendringer til å saldere statsbudsjettet og drive konjunkturpolitikk.

Les NHOs nyhetssak: Ny analyse om avgift: - En advarsel til det politiske miljøet  

Delt bekymring i norsk næringsliv  

Høsten 2022 la regjeringen fram forslaget om en ekstra avgift til arbeidsgiver for høye lønninger. Uten utredning ble avgiften innført året etter. Vista Analyse fikk derfor i oppdrag fra Abelia, Akademikerne, Finansforbundet, Econa, Finans Norge, IKT Norge, Negotia, Nito, NHO, Rif, Spekter, Tekna og Virke å vurdere virkningene av den ekstra arbeidsgiveravgiften.

Finansnæringen rammes dobbelt

Finansnæringen betaler via finansskatt allerede en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng. Med denne midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften har finansnæringen betalt i sum 25 prosent arbeidsgiveravgift. Det tilsier 260 milliarder i ordinær arbeidsgiveravgift, og 5-6 milliarder mer for ekstra avgift.