Foto: Unsplash
Finans Norge har i dag avgitt høringssvar om norsk gjennomføring av endringer i EU-reglene for bankenes kapitalkrav (CRR3). Finanstilsynet har foreslått klare skjerpelser sammenliknet med hovedreglene i CRR3. Finans Norge mener at skjerpelsene ikke er godt begrunnet og at hovedreglene bør gjennomføres lojalt i norsk rett.
I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet betydelige avvik fra hovedreglene i CRR3, både under IRB-metoden og standardmetoden. Et mål med de nye reglene er imidlertid å unngå en vesentlig økning i kapitalkravene samt å styrke sammenhengen mellom bankenes kapitalkrav og deres faktiske risiko.
– Finans Norge kan ikke se at norske myndigheter har identifisert en økning i systemrisiko som kan begrunne økte risikovektgulv i samsvar med CRR3. Skjerpede risikovektgulv svekker risikofølsomheten i kapitalkravene og kan bidra til økt risiko i det finansielle systemet, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Finanstilsynet anbefaler at norske standardmetodebanker benytter hovedregelen i CRR3 for boliglån. Finans Norge støtter det. Men Finanstilsynet foreslår også strengere krav under standardmetoden enn hovedreglene i CRR3, både for næringseiendomslån og lån med pant i fritidseiendom.
– CRR3 åpner bare for slike skjerpelser dersom myndighetene kan dokumentere at risikovektene ikke gjenspeiler faktisk risiko i tilstrekkelig grad, og Finans Norge kan ikke se at høringsnotatet inneholder en slik dokumentasjon, poengterer Johansen.
Erfaringsmessig er det lettere å oppnå anerkjennelse for norske tiltak fra andre land (resiprokering) dersom tiltakene er godt begrunnet og innrettet i samsvar med EU-regelverket.
– En utilstrekkelig begrunnelse for de foreslåtte tiltakene kan utfordre og vanskeliggjøre en anerkjennelse fra andre land. Dersom andre land ikke skulle anerkjenne norske skjerpelser, vil det innebære en klar skjevregulering i det norske bankmarkedet, avslutter Johansen.
