Utlånsforskriften må være midlertidig

Finanstilsynet har i dag foreslått å videreføre kravene i utlånsforskriften, men uten en konkret opphørsdato. Finans Norge mener at kredittvurderinger og utlånspraksis bør være bankenes ansvar og at tidspunktet for en avvikling av forskriften nærmer seg.

Finanstilsynet har blant annet foreslått å videreføre kravene til betjeningsevne, gjeldsgrad og belåningsgrad. Det foreslås også at reguleringen fastsettes uten opphørsdato, men at den skal evalueres minst hvert tredje år.

– Hovedformålet med denne reguleringen har vært at den skal bidra til en bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. Gjeldsveksten er nå lav, og gjeldsbelastningen faller. En må tilbake til midten av 1990-tallet for å se en tilsvarende lav gjeldsvekst, og dette har naturligvis en sammenheng med renteoppgangen, økte levekostnader og svak reallønnsvekst de siste årene, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

– På bakgrunn av renteoppgangen og en fallende gjeldsbelastning er grunnlaget for en inngripende utlånsregulering svekket. Samtidig indikerer en omfattende forskning at denne reguleringen har begrensede gevinster og betydelige kostnader, påpeker hun.

Finans Norge har tidligere utvist forståelse for myndighetenes bekymring for en langvarig og sterk vekst i boligpriser og gjeld. Samtidig har Finans Norge uttrykt at kredittvurderinger og utlånspraksis normalt bør være bankenes fulle ansvar, og med en avtakende gjeldsbelastning i husholdningene er nå det sentrale premisset for utlånsreguleringen endret. Finans Norge har dessuten fremhevet at boligprisutviklingen utgjør den viktigste drivkraften for husholdningenes låneopptak, slik at de tiltakene som styrker boligmarkedets virkemåte og gir en balansert boligprisutvikling også vil være de mest effektive for å oppnå en bærekraftig gjeldsbelastning i husholdningene.

– Over tid bør bankene ha det fulle ansvaret for egen kjernevirksomhet. Regulering av dette er svært inngripende for mange låntakere, særlig de yngre, som da søker å finne andre tilpasninger. Det er en grunn til at ‘foreldrebanken’ har blitt et begrep, men denne er ikke tilgjengelig for alle. Kreditt-rasjonering gjennom regulering har mange uønskede virkninger, og uheldige fordelingseffekter er blant de mest sentrale. Det er dessuten et stort paradoks at det stadig kommer nye partipolitiske forslag som søker å dempe effektene av denne politisk bestemte reguleringen, poengterer Olrud Moen.

– Dersom Finansdepartementet skulle velge å videreføre utlånsforskriften, så bør departementet snarlig utarbeide klare kriterier for hva som kan og bør ligge til grunn for en avvikling av denne overstyrende og inngripende myndighetsreguleringen av bankenes utlånspraksis. En eventuelt videreført forskrift bør også inneholde en utløpsdato, avslutter Olrud Moen.

Finans Norge vil nå nærmere vurdere Finanstilsynets forslag før man avgir en mer dyptgående vurdering til Finansdepartementet.