Undersøkelsen for Forventningsbarometerets 3. kvartal er gjennomført i perioden 7. til 8. august. Respondentene har med andre ord fått med seg børsuroen som begynte med et kraftig fall i Japan og som sendte verdens børser ned det påfølgende døgnet, i tillegg til den pågående geopolitiske uroen. De fleste delindikatorene som utgjør hovedindikatoren snur nedover, men på grunn av justeringer for trend- og sesong viser den justerte hovedindikatoren en utflating.
– Det kan tenkes at det vi ser nå er et uttrykk for en korreksjon i forventningsutviklingen, i og med at den justerte trenden kun har flatet ut, ikke falt, som den ujusterte. Det blir interessant å se hva som skjer utover høsten, sier Olrud Moen.
|
|
2.kvartal 2024
|
3.kvartal 2024
|
|
Hovedindikator
|
-13,1
|
-17,9
|
|
Hovedindikator (justert)
|
-18,3
|
-16,3
|
Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for trend- og sesong etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.
Nedgang for en rekke viktige delindikatorer
Forventningsbarometeret for 3. kvartal viser nedgang for en rekke viktig delindikatorer og jevnt over i alle demografiske grupper. Barometeret har vist en tiltagende optimisme over de siste to årene og ved forrige måling var troen på egen økonomi fremover tilbake på normalnivået som er registrert over tid. 3.kvartalsmålingen gir imidlertid et sterkt tilbakeslag i denne indikatoren selv om flertallet fortsatt er på den positive siden.
– Dette indikerer betydelig usikkerhet. Optimismen blant norske husholdningen er skjør. Det skal ikke så mye til for å skape et negativt stemningsskifte. Vi tror en viktig forklaring kan være den svake kronen, som kan føre til at rentetoppen er lengre unna enn det vi trodde før sommeren, sier Kari Olrud Moen.
Utfordringer i norsk økonom
Hovedindikatoren er fortsatt sterkt negativ og ligger på nivåer vi så mot slutten av pandemien før vi nærmet oss bunnpunktet som var 4. kvartal 2022. Det kan betyr at husholdningene mener norsk økonomi har utfordringer. Selv om arbeidsledigheten er lav, er likevel den svake norske kronen et signal om noen underliggende utfordringer.
– Ingen har fasiten eller ett svar på hvorfor kronen er så svak. Men det påhviler regjeringen et stort ansvar og disiplin på Stortinget frem mot og gjennom budsjettbehandlingen nå i høst. De politiske signalene som gis vil være veldig viktige for tilliten til norsk økonomi og utlendingenes ønske om å sitte med norske kroner, påpeker Olrud Moen.
De rødgrønne med mest positiv tro på egen økonomi fremover
Bryter vi ned hovedindikatoren på partipolitisk tilhørighet, ser vi store forskjeller på indikatoren egen økonomi fremover. Rødgrønn blokk har større tro på egen økonomi neste år enn de borgerlige. Det har endret seg markant siden forrige måling. Ved forrige måling var det borgerlig blokk som så lysest på egen økonomi fremover.
Direktesending fra Arendalsuka
Se vår direktesending fra Makrodebatten der vi presenterer Forventningsbarometeret.
