3,4 prosent av utlånsvolumet i Norge er definert som grønt, viser ny rapport fra Finans Norge. – Tross relativt lave nivåer har vi sett en betydelig vekst i grønne utlån fra 2022 til 2023. Det er spesielt grønne boliglån som driver veksten, sier Mari Betanzo, fagsjef bærekraft i Finans Norge.
Finans Norge har onsdag publisert en rapport som har kartlagt utlånsvolumet av ulike grønne produkter basert på innhentet data fra et representativt utvalg banker. Kartleggingen viser at 3,4 prosent av utlånsvolumet i Norge i 2023 har merkelappen «grønt».
– Vi anslår et totalmarked for grønne utlån på i overkant av 190 milliarder kroner i 2023. Fra 2022 til 2023 har det grønne utlånsvolumet økt med 72 prosent, sier Betanzo, og legger til:
– Tross en solid vekst fra 2022 til 2023 i Norge, ligger vi noe under nivået i det europeiske markedet, hvor andelen grønne utlån utgjorde 4,5 prosent i 2023.
Resultatene fra Finans Norges rapport viser også at bedriftsmarkedet har mer grønt utlånsvolum enn privatmarkedet, men at veksten er langt større i privatmarkedssegmentet. I privatmarkedet er 83 prosent av grønne boliglån, 16 grønne billån, mens kun 0,5 prosent av de grønne lånene er til rehabilitering av boliger. Grønne boliglån er den viktigste vekstdriveren, og øker med i overkant av 200 prosent fra 2022 til 2023.
– Selv om rehabilitering utgjør en marginal del av markedet i dag, er det flere av bankene i utvalget som trekker frem dette segmentet som en viktig driver i tiden fremover, sier Betanzo.
Videre har rapporten analysert potensialet for energieffektivisering av norske bygninger. Oppsummert viser analysen at det kreves mye for å løfte boligmassen i tråd med nasjonale og internasjonale mål. Grønne låneprodukter fra finansnæringen vil være et av flere virkemidler for å sette fart på omstillingen – men ikke alene.
– Myndighetene sitter på de mest effektive virkemidlene, og for at samfunnet skal lykkes er man avhengige av rammevilkår som gir insentiver til energieffektivisering, sier Betanzo og understreker:
– For å utløse potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse kreves et godt samspill mellom regulering, offentlige tilskudd og privat finansiering. Det er mange ulike hensyn som skal ivaretas, og finansnæringen er positive til å samarbeide med det offentlige og andre berørte aktører for å finne gode løsninger i fellesskap.
