Foto: Andrey Popov / Adobe stock
BankID muliggjør økonomisk kriminalitet, skriver Marte Eidsand Kjørven ved Universitetet i Oslo i DN 4. juli og peker på at vi har muliggjort dette ved å fjerne menneskemøtene og gitt inngangsnøkkelen til hvelvet til svindlere. Vi deler Kjørvens bekymring for svindelutviklingen. Derfor har finansnæringen jobbet i lang tid med en rekke tiltak for å forebygge, avdekke og stoppe svindel.
Det er for enkelt og begrenset å gi BankID skylden for utviklingen av svindel. Som ellers ved kriminell virksomhet, er det den kriminelle som er hovedproblemet. Det er derfor de kriminelle miljøene vi må slåss mot, ikke BankID eller eID generelt.
Elektronisk ID gir enorme gevinster for samfunnet. Denne utviklingen kan ikke reverseres. Samtidig åpner bruken også for mulighet for svindel og misbruk. Alle gode krefter i samfunnet må jobbe sammen, både offentlige og private, hvis vi skal ha noen sjanse til å begrense svindel.
Her ville det også vært nyttig om akademia, gjerne representert ved juridisk fakultet i Oslo, bidro konstruktivt. Blant annet har muligheten for mer omfattende datadeling mellom banker, politiet og offentlige myndigheter vært tatt opp som en sentral forutsetning for å komme de kriminelle miljøene nærmere til livs. Utfordringene man da møter i generell personvernlovgivning og taushetspliktsbestemmelser i spesiallovgivning trenger nærmere juridiske vurderinger.
Den svindelen vi har sett mot bankkunder de siste to årene har vært betalingsoverføring i nettbank/mobilbank, og da har ofte ikke BankID vært brukt. Næringen analyserer nå kontinuerlig svindelutviklingen, og jobber målrettet og konkret mot den svindelen som til enhver tid er mest omfattende i omfang eller virkemidler. Tiltakspakken er stor og inneholder betydelig grep. Dette er noen av de viktigste næringen har jobbet med og jobber med akkurat nå:
Over 3 millioner brukere er nå over på BankID app-løsningen som gir en bedre beskyttelse fordi informasjonen ved bruk er bedre. Det jobbes kontinuerlig for å få denne informasjonen enda bedre. BankID bygger også et nytt antisvindelsystem som skal i større grad fange opp mistenkelige transaksjoner mellom BankID, bank og brukersted.
Bankene har i samarbeid utviklet en Antisvindelhåndbok med ulike tiltak som skal gjøre det vanskeligere å svindle bankkundene. Det vil i noe grad gjøre bruk av nettbank/mobilbank litt mer tungvint, men i undersøkelser svarer forbrukerne at de er svært positive til slike grep så lenge de opplever økt trygghet. Eksempler på slike endringer:
Finans Norge samarbeider tett med alle gode krefter i Norge for å motvirke svindel. Blant de viktigste prosjektene kan nevnes:
Kombinert med alle tiltakene vi har jobbet med over tid kjører nå bankene annonsekampanjen «NO WAY – du lurer ikke meg». Målet er å skape oppmerksomhet om dette store samfunnsproblemet og sikre at vi alle blir flinkere til å avsløre svindelforsøk gjennom å vise folk hvordan de kan beskytte seg. Nettsiden www.svindel.no, som ble lansert samtidig med kampanjestarten i mai har råd og tips for hva den enkelte kan gjøre for å unngå å bli svindlet.
Personlig mener jeg det ikke er samfunnsnyttig å slåss mot verken digitalisering eller BankID/eID. Bankenes bransjenorm for finansiell inkludering av ikke-digitale kunder er imidlertid et viktig skritt i retning av å erkjenne at vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Hvis samfunnet skal ha tillit til den digitale utviklingen, må vi både greie å bygge inn antisvindelmekanismer og ta vare på alle som ikke kan være digitale.
Den eneste måten å stoppe svindlerne på, er som allerede nevnt at samfunnet står sammen mot svindel. Jeg håper juridisk fakultet står sammen med oss om det.
Gry Nergård
Forbrukerpolitisk direktør
