Troen på egen økonomi er tilbake til normalen

Forventningsbarometerets hovedindikator er fortsatt negativ og på nivåer som vi observerte under finanskrisen i 2009, i 2016 etter oljeprisfallet og inngangen til korona-nedstegningen i 2020. Det er særlig delindikatorene «større anskaffelser» og «norsk økonomi siste år» som trekker hovedindikatoren ned.

– Totalt sett viser dette barometeret ingen solskinnshistorie. Det er fortsatt store utfordringer for deler av næringslivet og en rekke husholdninger. Det at vi klart sier nei til større anskaffelser, er et signal om at renten biter og man må prioritere hardt i egen økonomi. Svak krone og usikre tider ser ut til å påvirke den generelle forbrukslysten sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal siden 1992.

Styrket i troen på egen og landets økonomi

På den positive siden tror folk at det nå skal bli en bedre utvikling i både norsk økonomi og i egen privatøkonomi. Særlig har troen på egen økonomi styrket seg kraftig, etter en periode fra 3. kvartal 2021 der troen på egen økonomi har vært gjennom den dypeste dalen på over 30 år.

– Vår økte selvtillit til egen økonomi henger antagelig sammen med at arbeidsledigheten i Norge holder seg lav, at veldig mange ser at det blir et godt lønnsoppgjør, flere får igjen på skatten og at vi tror vi er på rentetoppen. Diskusjonene nå går på når de første rentekuttene skal komme, ikke om de kommer. Det registrerer den jevne nordmann, sier Olrud Moen.

Det er fortsatt mye usikkerhet, men vi ser at nordmenn også har fått tilbake troen på norsk økonomi totalt sett.

– De fleste har kommet gjennom denne perioden med sterk renteoppgang ved å ta kloke valg i egen økonomi. Den usikrede gjelden har riktignok økt i den siste perioden, men til tross for dette viser tallene at folk flest klarer å betale kredittkortgjelden sin ved forfall. Det er et lite flertall som tror norsk økonomi er over de største vanskene. Det kan tenkes at disse ser for seg at inflasjonen skal dempes og at renten etter hvert komme ned. Det vil også lette presset på deler av næringslivet, sier Olrud Moen, og legger til:

– Samtidig må vi huske på at renteøkningene vi har vært gjennom kan få konsekvenser på sikt. Vi har eksempelvis registrert at boligbyggingen er på et veldig lavt nivå. Det betyr at en økt etterspørsel, som følge av lavere rente på sikt, kan gi et prispress i markedet.

Lik fremtidstro i alle deler av landet

Bryter vi barometeret ned på ulike demografiske variabler, ser vi at det er lavest andel negative blant de yngste og eldste, mens det er liten forskjell mellom menn og kvinner og hvor man bor i landet.

Det er også lavest andel negative blant de med de høyeste inntektene og lengst utdanning, i tillegg til gruppen som bare har grunnskole.

– Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner ut av dette. Men det er interessant at folket tegner et ganske likt bilde av situasjonen rundt om i hele landet. Det styrker antagelsen om at det er makrovariabler som inflasjon, arbeidsmarked, renteutvikling, svak kronekurs og lønnsoppgjør som påvirker vår fremtidstro mer enn spesielle lokale eller regionale forhold, sier Kari Olrud Moen. 

Politisk tilhørighet bestemmer synet på egen og landets økonomi

Ser vi på den politiske aksen mellom borgerlige og sosialistisk side, kan vi observere et interessant trekk. Den borgerlige siden er klart mest positive til egen økonomi det neste året, men den sosialistiske er klart mest positive til utviklingen av landets økonomi.

– Velgerne som stemte inn dagens regjeringspartier, synes dermed å ha tro på den økonomiske politikken, avslutter Finans Norges administrerende direktør Olrud Moen.