Nils Henrik Heen, juridisk direktør i Finans Norge sier at det er svært lite sannsynlig at denne dommen kan få store konsekvenser for løpende kredittavtaler. Foto: Adobe Stock/aerogondo
EFTA-domstolen avsa nylig to rådgivende uttalelser i saker forelagt av islandske domstoler (E-13/22 og E-1/23 samt E 4/23). Sakene gjelder transparens og tilstrekkelig informasjon til kunder om vilkår og betingelser for bolig- og kredittlånsavtaler med flytende rente.
EFTA-domstolen fastslår at artikkel 5 i forbrukeravtaledirektivet krever at avtalevilkår ikke bare må være formelt og grammatisk forståelig, men også klart og tydelig utformet. Det innebærer at en forbruker skal kunne forstå hvordan metoden for å kunne beregne renten fungerer, og dermed kunne vurdere de potensielle økonomiske konsekvensene basert på klare og forståelige vilkår. Dersom vilkårene skaper en utydelig ubalanse i partenes rettigheter og forplikter til ulempe for forbrukerne, må de anses som urimelige.
Ved ensidige renteendringer må bankens avtalevilkår være utformet slik at en vanlig forbruker kan forutse vilkårene og fremgangsmåten for endringer.
Direktivene det er snakk om ble implementert i norsk rett ved finansavtaleloven med virkning fra 1. januar 2023. I den grad den rådgivende EFTA-dommen skal få noen effekt for allerede inngåtte avtaler, vil det være tilbake til dette tidspunktet. EFTA-domstolen klargjør hvordan direktivet skal forstås når det gjelder kriterier for endring av en flytende rente. Det handler i særlig grad om tydeligere formuleringer i kredittavtaler. Bankene har selvfølgelig anledning til å endre lånerenten, men det må være basert på kriterier som skal listes opp i kredittavtalen. Og det er med bakgrunn i disse kriteriene bankene kan endre renten.
Finans Norge har fått flere spørsmål fra medier og andre om denne dommen kan få store konsekvenser for løpende kredittavtaler.
Nils Henrik Heen, juridisk direktør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg.
– Det anser vi som svært lite sannsynlig, sier Nils Henrik Heen, juridisk direktør i Finans Norge.
Dommen slår fast at det er anledning for bankene i EU å endre flytende renter når markedsrentene endrer seg. Etter at det angjeldende direktivet ble implementert i Norge 1. januar 2023, har i all hovedsak renteendringer skjedd som en følge av Norges Banks seks endringer av styringsrenten. Dette er ikke omdiskutert. Vi kan ikke se at dommen gir noe bortfall av avtalen/rentejusterings-klausulen som helhet.
– Men vi kan ikke utelukke at det finnes noen få særtilfeller der renten har vært endret som en følge av forhold som ligger utenfor de kriteriene EFTA-domstolen lister opp, påpeker Heen.
EFTA-domstolen har gitt et råd om hvordan direktivet skal forstås. Det er dermed opp til det enkelte medlemsland å sikre at man har et lovverk som er i tråd med denne forståelsen.
– Finans Norge har allerede jobbet med denne problemstillingen en periode og er i gang med å se på våre mønsteravtaler for kreditt for å vurdere om vilkårene er tydelige nok basert på uttalelsene fra EFTA-domstolen, sier Heen.
