Foto: Kilian Munch
Mandag 22. april starter forhandlingene i årets hovedoppgjør i finans. Da møter Finans Norge både Finansforbundet og LO for å forhandle lønn og sentralavtalens innhold. – Frontfaget er som alltid førende for våre egne forhandlinger, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Therese Høyer Grimstad.
Tariffavtalene med Tekna, NITO, Econa og Juristforbundet skal forhandles høsten 2024, men har ikke sentrale forhandlinger om lønn.
I årets frontfagsoppgjør mellom Norsk Industri og Fellesforbundet ble partene til slutt enige om en økonomisk ramme på 5,2 prosent.
Rammen består av fjorårets lønnsoverheng, effekter av sentralt oppgjør, samt beregninger for antatt lønnsglidning, det vil si sannsynlig resultat fra de lokale lønnsforhandlinger, samt andre lønnsbevegelser. Denne rammen fra frontfaget er en norm for etterfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor.
I fjor var frontfagsrammen også på 5,2 prosent. I år er prisvekstanslaget på 4,1 prosent, langt lavere enn fjoråret som endte på 5,5 prosent.
– Vi er opptatt av at også finans skal holde seg til frontfagsrammen. Dersom bransjen over tid ligger over, kan dette bidra til å presse lønnsnivået og prisstigningen oppover og vi er inne i en mulig farlig lønns- og prisspiral som ikke gagner Norge som nasjon, sier Høyer Grimstad, og fortsetter;
– Det som er viktig å huske på er at lønnsrammen som er gitt av frontfagsoppgjøret ikke er det samme som lønnsøkningen den enkelte vil få. Overheng og annen lønnsglidning inngår også i rammen, og summen av det generelle tillegget og de personlige tilleggene utgjør derved ikke hele rammetallet.
Arbeidsgiversiden er klar på at forhandlingene i finans skal landes innenfor frontfagsrammen, økonomisk, og at det må gis tilstrekkelig rom for personlige tillegg i de lokale oppgjørene. Finans Norges arbeidslivsdirektør forteller at arbeidsgiversiden ofte blir møtt med argumentet om at man ved lokale oppgjør ser at mange ikke får tillegg.
– Våre statistikker viser imidlertid at over 80 prosent av de ansatte får personlig tillegg årlig, så over tid stemmer ikke denne argumentasjonen. I dette bildet er det også viktig å ha med at jo større andel av lønnspotten som går til generelle tillegg, desto mindre blir det igjen til personlige tillegg, siden virksomhetene må forholde seg til frontfagsrammen.
I tillegg er arbeidsgiver opptatt av å få fjernet trinnene i lønnsregulativet fordi dette vil gi større fleksibilitet i lønnsdannelsen, og åpne for at flere kan få lokale tillegg fordi man ikke må forholde seg til fastsatte trinnbeløp. Det vil være et gode for de ansatte, og vinn-vinn for begge parter.
– Arbeidsgiversiden går inn i forhandlingene 22. og 23. april med god tro på at vi skal komme frem til løsninger som er tilfredsstillende for både arbeidsgiver og arbeidstaker, samtidig som det viser at vi som næring er vårt samfunnsansvar bevisst. Det har vi fått til på en god måte de siste årene, gjennom gode dialoger og godt forhandlingsklima mellom partene, avslutter Therese Høyer Grimstad i Finans Norge.
