De fleste landbrukseiendommene i Norge inkluderer en bolig. Bankene finansierer boligdelen sammen med resten av landbrukseiendommen gjennom ett landbrukslån. Siden 2007 har norske banker behandlet boligdelen som boliglån, så lenge det foreligger en takst på boligen.
Under fjorårets Høstkonferansen til Bankenes Sikringsfond presenterte Finanstilsynet en tilsynspraksis der boligdelen av lån til eiere av konsesjonspliktig landbruk skulle behandles som næringslån. Det ville ført til at banker som benytter standardmetoden måtte øke risikovekten fra 35 til 100 prosent for en betydelig del av slike lån.
– En økning i risikovekten fra 35 til 100 prosent ville økt kapitalkravene kraftig for banker som finansierer landbruket. Det kunne bidratt til høyere renter på lån til det norske landbruket, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Finans Norge sendte et brev til Finanstilsynet 24. oktober 2023 om saken. Finansdepartementet ba deretter Finanstilsynet om å utarbeide nødvendig dokumentasjonen for å vurdere om landbrukseiendomslån kvalifiserer til en lavere risikovekt i kapitaldekningsreglene (CRR). Finanstilsynet har utarbeidet et høringsnotat om saken, der tilsynet vurderer at godt sikrede landbrukseiendomslån kvalifiserer for en risikovekt på 50 prosent i CRR.
– Finans Norge støtter Finanstilsynets vurdering om at norske landbrukseiendomslån med lav belåningsgrad kvalifiserer for en risikovekt på 50 prosent. Tap på norske landbrukseiendomslån er betydelig under grenseverdiene i CRR, og Finans Norge vurderer markedet for landbrukseiendom som både velutviklet og veletablert, sier Johansen.
– En lavere risikovekt for sikre landbrukseiendomslån vil styrke risikosensitiviteten i standardmetodebankenes kapitalkrav og deres insentiver til å redusere risiko, sier Johansen.